søndag 26. april 2009

Endelig snart ferdig....

Dagene er forferdelig lange...og jeg prøver å gjøre så mye som mulig for å slippe å tenke på turen bare for en liten stund, men det er vanskelig. Den snurrer der oppe hele tiden. Og uansett hvor jeg treffer kjentfolk er første spørsmål: "Har dere sluttet på turen", eller..."dere skal fortsette ja??" Hva hendte med "hei, det var lenge siden" eller "hei, hvordan har du det da?" hehe..:)
I morgen er jeg endelig ferdig med antibiotika kuren, noe jeg er veldig glad for, da den har herjet med kroppen min lenge nok nå. Håper bare at betennelsen er borte å blir borte en stund nå.

Planen er fortsatt å reise nordover for å sjekke snøforholdene, og forhåpentligvis starte å få gått et stykke videre på ski, men jeg er klar over at vi ganske snart har 1 mai...og at det kan se dårlig ut. I går var jeg ute og gjorde "våråinna" rundt huset til mamma og pappa...det var 18 grader, og jeg kunne enkelt og greit jobbe i baroverkropp og oppbrettet bukse...




Beklager den enormt hvite hudfargen alle andre steder enn i ansiktet, men som dere kanskje skjønner har resten vært dekket av solid ullundertøy:)

Noe positivt er det selvfølgelig med at det er så varmt her, snøen smelter raskt i trøndelag, noe som tilsier at det om ikke så alt for lenge er mulig å starte på fra Snåsa igjen:)

Det er helt avklart nå, Arnt Helge blir ikke med videre på turen. Permisjonen hans går ut i juni, og han føler at det blir litt håpløst å skal begynne å gå sammen med meg når snøen smelter, det blir mer stress enn kos, og dette har jeg forståelse for.
Selvfølgelig blir det rart, uvant å muligens ensomt å gå alene, vi har inn arbeidet en flott rutine på det meste, men det må vel gå bra me bare oss jentene også (les: meg, Juska og Ulva)

Jeg befinner meg fortsatt i trøndelag, ble igjen da Arnt Helge reiste nordover, da min storesøster har passert terminen sin. Håper å få med meg min nye tanteunge før jeg setter igang igjen. I tillegg er det selvfølgelig den DUMME antibiotikan som har satt en real pause. Gleder meg vilt til å bli ferdig med denne i morgen:)

Hundene vet jeg er klar for ny tur, eller...hm...Dino er nok fornøyd med litt kortere turer fremover tror jeg:) han skal få nyte pernsjonist tilværelsen sin i litt roligere former nå. Han har gjort en kjempe innsats, vært kjempe flink:)

Så jeg sier det igjen, om noen skulle ønske å bli med å gå et stykke sammen med meg er det bare å ta kontakt:) Kjent eller ukjent...du er hjertlig velkommen til å bli med å gå et stykke:)

1 kommentar:

Hege sa...

Det er bare en noget frynsete økonomi som hindre meg i å slå følge med deg et stykke, Tonice. Og kanskje en heller skrøpelig kondis, men akkurat den biten går seg vel til. :)