Jeg våknet idag etter nesten 12 timer med søvn....jeg tror selv jeg er nesten feberfri....høyre hæl er en liten katastrofe akkurat nå....jeg klarer simpelthen ikke å få på meg skiskoen.
Igår var en vanvittig tung dag for meg....og det verste er at jeg aner ikke helt når eller hvordan den ble så tung. Vi gikk ikke mer enn ca 2 mil igår,og vi spiste og drakk regelmessig. (Og som alltid sliter ikke AH med noen ting.) Jeg kjente raskt smerter bak på høyre hæl, og forsøkte det jeg kunne med å bytte sokker,såler, og til slutt endte det med at jeg hadde skisko på venstre for og fotpose på høyre. Vi fortsatte å gå, da det ikke fantes noe sted å slå oss teltet. Og jeg kjente at kroppen ble mer og mer smertefull, samtidig som jeg ble kaldere og kaldere. Vi fant en plass å slå opp teltet, og jeg ble bare stående helt apatisk. Jeg ville gjerne gjøre alt raskest mulig, for så og komme meg i posen, men mens hjernen tenkte alt dette beveget ikke kroppen seg.....det var en ekkel og skremmende følelse. Det tok meg 20 minutter og samle nok krefter til å få tatt på dunjakka. Jeg brukte i alt 1 time på å få blåst oss liggeunderlaget og finne fram posen....noe som vanligvis går på 5 minutter. Jeg begynte å fortså hvordan folk kan fryse i hjel når de er utslitte, det var også en skremmende følelse. Jeg gikk meg helt tom igår, og kan fortsatt ikke fatte hvordan det ble sånn. En ekkel følelse å ikke ha kontroll over kroppen min, som jeg ikke ønsker å oppleve igjen.
Vi er sen igang idag, hundene får mat i dette øyeblikk. Jeg sitter å funderer på hvordan jeg skal løse problemet med denne hælen. Blodblemmen som har slått rot litt ut på høyreside av hælen skaper hodebry....jeg vet ikke om jeg klarer å bygge opp noe i rundt den. Det har falt snø inatt,noe som gjør at vi kan renne på ski langs veien. Så da skulle jeg helst fått skiskoa på foten. Sitter å vurderes balansen på venstre fot nå, kanskje jeg kunne stå på ski på venstre fot og beholde fotposen på høyre. Huff....hodebry....
Vi vil gjerne til Otta idag,så får vi se hvordan vi kommer oss dit.
3 kommentarer:
Hadd alt verri bærre fryd å gammen, så koinn itj d ha kaltes en ekspedisjon. Må vårrå ei fin erfaring (i ettertid) å sjå tebake på, at du fikk testa heile registre med følelsa. No hi du prøvd derre å, no veit du koss d kjennes, å neste gång lytte du kanskje meir t kroppen å klare å stoppe litt før. Du hi en gyllen mulihet t å finn ut ka du e lagt av, kor my kroppen klare, å lær dæ å kjenn dine egne grensa, begrensninga å itj minst muliheta.
Om du tru du ska klar akkurat d samme som AH klare, så tru æ du bli lurad. Hain e no sekkert som en Terminator, å dæm e d itjnå som bit på ;)
Hadd æ fått ei blodblem heim her (tru d hi skjedd 1 gång oinner hardt fysisk arbeid ;P), så hadd æ stokki høl på den, rensa såre å lagt på beskyttels (søster råd, ikke sykesøster). Fasitsvare e vel å lætt d vårrå, men i trange sko vil det vel på et eller ainna tidspunkt gå høl på læll, å da e d sekkert liksågreitt å forebygg. Du hi itj nå gnagsårplaster, eller kompressa (mepilex, etc) å lægg på?
Ællers så får dåkk ha god tur videre. Bærre ei formaning/velmenende råd fra sykepleier: LYTT T KROPPEN: ;D
Æ lar gnagsår vær gnagsår og stikk til Mexico. Nu e det punktumfinale, dåkker må prøv å smør på brødskiva dåkkers sjøl. Ka æ ska der? Kvil i sola, prøv å kom på rett kjøl.
En vond hel kan være seriøst nok. Har selv vært på ekspedisjon der en av deltakerne fikk blodforgiftning i et gnagsår som så greiere ut enn det du ser ut til ha. Fra han bare hadde problemer med å ta på seg skoen til han nærmet seg bevisstløshet, tok det ikke mer en et par timer. Resultatet ble helikoptertur og 14 dagers opphold på UNN.
Det e langt igjen og sikkert lurt å ta det litt med ro
Legg inn en kommentar