Rapport

Dag 82
Vi kom oss endelig i gang fra Sandvika. Naturen virker endelig kjent igjen, dette hjalp litt på, men uansett så ble dette en tung dag for meg både fysisk og psykisk.
Sola skinte, men det var en forferdelig sur vind som vi hadde fra alle kanter i løpet av dagen.
Vi startet med 4 km etter en MINDRE snødekt vei, og allerede her valgte høyre kne å slå til å gi meg smerter. TYPISK. Dette ble ikke bedre utover dagen, og til slutt klarte jeg knapt å bøye det. Dagen ble avsluttet med 7 km langs MINDRE snødekt vei, for så en km i terrenget. Og da vi ankom hytta (Bringsåsen) kl 17, hadde jeg begynt å vurdere en tidlig avslutning på turen. Men etter 30 minutter var selvfølgelig alt glemt igjen, som så mange ganger før:) På hytta traff vi 3 godt voksne herrer som var ute i nesten samme æren som oss. De tar Norge på langs i etapper. De startet i Halden for 2 år siden, og har nå jobbet seg hele veien opp til Vera. Denne uka skal de gå fra Sandvika til Nordli. Blandt disse 3 var Arvid Vada.(rektoren min fra videregående). Han er Malmbygg, og syntes det var flott å se at det fantes spreke ungdommer i bygda:) Han var sammen med Trond Vidar Veum og Tor Grønvik. Det ble masse hyggelige samtaler. Og de fikk smake tante Bjørgs sjokoladekake, den falt virkelig i smak.

Dag 83
Bitter, oppgitt og frustrert. Er ord som passer for meg på denne dagen. Kneet gjør forferdlig vondt, og AH bestemte at vi skulle bli her i dag. Kneet trengte litt hvile. Det er hovent, og kjennes ut som at det er fylt med potetmel. Og alle vet vi at det betyr at det er betennt. Det kjennes ut som at noe er revet av der inne, men jeg er rimelig sikker på at alt sitter som det skal. Men uansett,dagen ble brukt til å slappe av, leke med hunder og lese husmor por:) Er blitt en del av det på turen. Jeg skyller egentlig på Kjell Ivar her, det var han som startet det hele:)

Dag 84
Smerter eller ei, idag SKULLE vi avgårdet. Vi kom oss avsted på riktig tid(ja, jeg vet vi har stilt klokka, men det orker jeg ikke riktig å ta del i....ikke enda:)). Naturen her oppe er i mine øyne helt fantastisk. Jeg liker Nord-Trøndelag:)
Overskyet og 1 pluss grad idag. Dette blir litt for varmt altså.
Og de fellene jeg har under skia om dagen nå fungerer ikke helt som de skal: i nedoverbakkene bremser de ALL fart, på flatene klabber de, og i motbakkene er de bakglatte....de er HÅPLØSE. Men føret har heldigvis vært mer behjelpelig enn fellene idag, og 4 mil ble tilbakelagt forholdsvis raskt. 3 hundespann har passert oss idag, dette betyr større fart på hundene, og flotte spor å gå etter.
Denne etappen går i kjente omgivelser for meg. Jeg har gått denne turen da jeg studerte friluftsliv ved HiNT.
Det er moro å se igjen de områdene vi slo leir på da vi gikk den turen. Kan vel ikke si at jeg er imponert over vår innsats da, når jeg har passert 3 av de 4 telt plassene bare idag:)
Vi har kommet oss til Gaundalen fra programmet "der ingen kunne tro at noen kunne bo". Her bor onkelen og bestemora til Helena, som gikk i klassen min da jeg studerte friluftsliv.
Da jeg kom hit fikk jeg høre at Helena hadde vært her, men dratt noen få timer før jeg ankom. Bittert. Men onkel Steinar overleverte 2 iskalde bokser Cola med hilsen fra Helena. Jeg bøyer meg i støvet og sier: TUSEN TAKK HELENA:) Du aner bare ikke hvor godt det smakte.
Vi har fått låne oss ei fantastisk flott hytte her på Potetbakken. Den flotteste til nå på turen. Artig å være tilbake her:) Da jeg gikk ut på utedoen i sted er jeg sikker på at jeg hørte ekkoet av Gry som kræsjet i treet her oppe, og Eriks glede og entusiasme i det jeg måtte fjerne en compeed fra et meget betennt gnagsår sist jeg var her oppe:) Jeg mimrer tilbake, og koster på meg et stort smil, mens jeg speider oppover mot Øvervollsbekken:)

Dag 85
Etter en enormt god natt i ei fantastisk hytte var vi klare for å begi oss videre. Vi skrev oss inn i manntall i boka ved Gaundalen, og ga oss på motbakkene opp mot fjellet. Det ble en flott dag med en del vind. Juska har vært sliten idag etter en lang etappen igår.
Det ble en herlig nedkjøring ned til Holden. Og vi ankom hytta i forholdsvis tidlig. Dette var godt for alle mann. På hytta møtte vi Nina som jobber i DNT og hun hadde med seg hunden Kira. Ulva var overlykkelig og fikk springe å leke sammen med Kira. Men det tok ikke lang tid før hun ble sliten og ville heller ligge å sove. Det hadde nok aldri hendt hjemme. Godt å se at hun tar seg ut i løpet av dagen. Nå slapper vi av å håper været lurer værmeldinga imorgen slik at vi kommer oss videre:)