fredag 20. mars 2009

Min aller største kjærlighet.


Det å kunne gå i egne tanker
Det å kunne følge en trukket led
Det å bruke kroppen
Og ta venner og familie med.

Det å kjenne hjerte hamre
Og svetten piple frem
Det å se fugler fly,
Og føle seg like fri som dem.

Det å sette seg ned å ta en pust i bakken
Og være omgitt av grønt og frodig land.
Det å kjenne solen varme,
Å rusle barfot i god og myk sand.

Det å kjenne roen,slappe av,
Å komme bort fra mas og støy.
Det å gå i myr og tungt terreng,
Og faktisk synes dette er gøy.

Det å bruke mange muskler
På en å samme gang.
Det er så godt å drive friluftsliv
I et så vakkert land.

Tonice © 05.12.06

1 kommentar:

Anonym sa...

I det poetiske hjørnet, Tonice. Fint dikt :-)