torsdag 26. mars 2009

Dag 80


En lang minnerik dag er over. En dag jeg har sett fram til i så lang tid, som plutselig er over. Mamma og tanteungen min Ingrid kom hit sent i går kveld, med masse pakkenelliker, her var depokasser, frokost, snickerskake,pizza og mye mer. Det ble en sen men koselig kveld. Jeg fikk i tillegg en god dusj med shampo,balsam og såpe, før jeg kunne legge meg i en seng med rent sengetøy....en helt ubeskrivelig god følelse:)

Dagen idag startet med en koselig frokost, for så et lettere virvar med pakking. Noe skulle hjem, noe skulle med på turen nå, og noe skulle sendes til neste depo. Det var mildt sagt kaos. Litt senere på dagen da vi begynte å få kontroll på sakene kom mormor og tante med flere poser med godsaker. Bløtekake fikk vi også:) Arnt Helge fikk en maskin levert i hånden, og dermed forsvant både hår fra hodet og i ansiktet, hyggelig å se gutten igjen:) Etter en kort men trivelig stund begynte de å vende nesen hjemover igjen. Jeg synes tiden gikk fort, så alt for fort.
Det ble en litt tung avskjed med mamma og Ingrid. Dette er noe jeg har sett frem til så lenge, også er alt plutselig over. Men det har vært utrolig koselig:)
Det tok ikke lange stunden før vi fikk besøk på nytt. 1,5 time senere kom ei god venninne av meg, Marte Haugan, inn døra med 3 poser med herligheter. Her vanket taco, vin, øl, cola, ostekake m.m. Vi har hatt en kjempe koselig kveld, med historier og latter:) Setter vanvittig stor pris på dere alle, og alt dere har ordnet i stand til oss. Jeg er stygt redd for at det blir tungt og komme igang i morgen etter en så fantastisk dag. Det virker som at alle har en hensikt med å fete oss opp når de treffer oss:) Så om ikke pulkene er veldig tunge i morgen,er i allefall vi blitt litt tyngre etter alle disse godsakene:)
Tusen takk til dere alle.

Jeg merker godt i løpet av denne turen at jeg opplever mine egne følelser som veldig forsterket. Jeg har nok aldri vært: så glad, så oppgitt, så sint, så irritert, så lei meg, så enormt forbannet noen gang som på denne turen. En litt skremmende, men lærerik opplevelse hvor jeg virkelig lærer meg selv å kjenne.
Jeg er nok ikke den enkleste å være sammen med 24/7, men Arnt Helge gjør en utmerket jobb så langt.
Mens jeg er den ivrige, energiske temperamentsfulle, sta og bestemte, er Arnt Helge den rolige,beherskde, som hele tiden har full kontroll over alt av følelser :) Så vi utfyller nok hverandre ganske godt, og jeg tror da vi klarer oss fint:)

2 kommentarer:

Hege sa...

Lenge siden jeg har kommentert nå, men her er jeg! Følger fortsatt med hver dag og kommer til å følge med helt til mål. En veldig, veldig koselig logg å følge med på! Varme hilsener og klemmer til Tonice og Arnt Helge! Flott å se at det går bra med dere! :)

linn kr/sykepleier sa...

Har bare 1 ting å si: Gla jeg ikke er AH!!!!! :D HOHOHOOHO!

Naturen sin feil at alt er forsterket. Glad det ikke er jeg som er ute på tur. Hadde blitt som en sint lemann! -POFF!-