
Å sitte nesten helt i egne tanker,
men samtidig undre på hvem som etterpå vanker.
Det å kjenne vinden oppi baken blåse,
å sjekke at du husket døren å låse.
Å prøve å være så rask som du kan,
og samtidig tenke: det må være enkelt å være mann.
De slenger den ut i vind, snø og regn,
mens for jenter blir det kaving med klær,ski og bein.
Og har man endelig mulighet til en utedo,
finner du den ofte med plass til to.
Og ringene er av plastikk eller tre,
og jeg undrer meg: hva er vel vitsen med det?
For alle det vet vi at her legger det seg is,
så hvorfor ikke bruke isopor sånn på folkeligvis.
For det ender som oftest at man må stå litt på huk,
og det gjør jeg da nok av så jeg føler meg litt lut.
Så utedoen den gir meg kun kald luft opp i rumpa,
så den kalde turen dit kunne jeg vel egentlig dumpa. Tonice © 9.2.09
1 kommentar:
hehe Det va et artig dikt! =)
De tankan der ha slått meg óg, når utedoen må taes i bruk ;)
Godt å "hør" at dåkk fortsatt e på god vei med godt mot.
Artig å føll med dåkker via bloggen! =)
Go tur videre!
-Klæm Iselin-
Legg inn en kommentar