NPL dikt
Det river i nesa når jeg puster,
det gnaurer i staven når jeg går.
Sola skinner og snøen ligger hvit,
mens andre steder går det mot vår.
For hvert nytt stavtak som jeg setter,
nærmer jeg meg nord.
Jeg prøver å gå hele Norge,
og jeg føler meg liten på jord.
Om kvelden teller jeg stjernene,
mens månen lyser opp.
Da kan jeg se konturene,
av hver dal,hvert tre,hver topp.
Målet det er Nordkapp,
med start på Lindesnes.
Men mange mil skal gåes først,
og det er mye som skal sees.
Og underveis i løypa vil vi nok,
møte folk vi er glad i.
Og kanskje blir de også med,
og følger et stykke på ski.
Om dagen går jeg minste motstandsvei,
og bryr meg ikke om toppen.
For med pulk og feller,ski og hund,
kjennes det for godt på kroppen.
Og turfølget jeg har med meg,
er 4 fine krabater.
Og skavler har vi susa ned,
det har blitt noen fine spagater.
Humøret kan variere raskt,
fra glede,irritasjon og sinne.
Men da må man løfte blikket,
og motivasjon i naturen finne.
Og blir man lei av teltlivet,
har DNT fine hytter.
Og da skjønner man raskt,
at å betale medlemsavgift faktisk nytter.
Her finner man alt man behøve må,
mat, seng, ovn og varme.
Da kan man synke ned i hver sin stol,
og bare slappe av og slarve.
Naturen byr på seg selv,
med vind,skyer og masse sol.
Og synet jeg sitter igjen med,
kan ei beskrives med ord.
Tonice © 05.02.09
2 kommentarer:
Du Tonice du Tonice :) Hadde høytlesning av diktet ditt her i stua, og vi syntes du var veldig flink. Ligger nok noen timer med fundering bak de ordene :) Her går det bra. Har vært en tur hjemme, men skal kjøre sørover med Linus i morgen. Satser på fint vær. Og det håper jeg dere også får! Stoor Vaaarm klem fra oss!
Ps: Linus har lært seg å krype! :)
du jukser Tonice. :D det er 'zero point zero point one' problem å skrive et dikt når du er ute i naturen og ser det du ser og opplever for tiden. :D tuller litt. dette var et flott dikt. vi vil ha flere!
Legg inn en kommentar