Endelig ute på vidda:)

Vi tok farvel med Haukeliseter litt sent 2.2,men du verden det gjorde godt å komme derifra. Målet var egentlig Hellevassbu samme dag,men grunnet sen start og mange høydemeter opp ble det telt overnatting ca 11 km fra hytta. Temperaturen krøp ned til -20*grader denne natten. Og tanken var nok god,da AH fyret varmt teltet med primus om morgenen,men dette resulterte jo i at isen i telte smeltet og at det bokstavelig talt regnet over min sovepose. Men ingen krise det,da vann fryser raskt i -17*grader. Dino som ikke var veldig gira på frokost denne morgenen måtte få hakket isen av maten både en og to ganger. Det la seg ei hinne over maten på under minuttet.

Like før vi skulle starte retning Hellevassbu kom det tilfeldigvis 2 skutere passerende,som tilfeldigvis skulle samme vei som oss. Skuterspor er luksus når man har så tunge pulker som vi har nå. Vi var kanon heldige med været og koste oss med sol og sjokolade på tur mot hytta,og ankom hytta tidlig på dagen. Da vi enda ikke hadde bestemt oss for hvilken rute vi skulle gå videre tok vi oss inn i sikringsbua. 2 timer senere kom også Stian og Kjell Ivar vandrende. I fellesskap ble det tatt en beslutning om å gå til Litlos dagen etter, for deretter å gå mot Sandhaug th dagen etter. Som sagt så gjort. Natta hadde kommet med nysnø,og dette betyr slit å strev for oss med fulle pulker. For denne dagen startet selvfølgelig med nye høydemeter opp. Heldigvis for oss er hundene til S & K.I. ivrigere enn være på morgenen slik at de fikk gå først:) dette gjorde det litt lettere for oss,men nå drar vi også all vekten selv,slik at det er tungt nok uansett. Juska merker også at det har blitt mer vekt i pulken,og hun syntes denne etappen var forferdelig tung,noe som resulterte i masse pauser. Men jenta er sterk som en bjørn så hun koser seg dagen lang. Hun har blitt så flink nå at hun går helt alene med pulken uten å være fast i noen av oss. Hun stopper på komando selv med andre hunder i nærheten. Jeg er så stolt:)

Ved Litlos ble det hviledag på oss,da magen min absolutt ikke vær helt i riktig lag fra morgenen av. Men ikke nok med at det ble 1 hviledag....det ble to. For da kvelden kom og jeg skulle legge meg i 21-tia startet krampene i magen og oppkast. Aner ikke hva som skjedde,vet bare det vær veldig vondt og frustrerende. Morgenen etter(6.2) var formen heller laber slik at dagen blir brukt til å bygge seg opp på nytt. K.I. og S fortsatte videre 5.2 slik at vi ser nok ikke de mer fremover nå. K.I. venter kone besøk på Finse,så tror tempo er skrudd opp på max nå:)

Men vi nyter hviledagen,her leser gamle blader og lyttes til musikk. Er forferdlig mye rart som dukker opp i hodet mitt av musikk om dagene, et lite utvalg er; DDE med rompa mi, Rudolf er rød på nesen(engelsk versjon),den levende skogen, främling, vi har en grevling på taket,og en annen strofe fra DDE "når vind slit i klean å frosten bit,å du lure på koffer du fløtta hit...." Å når grevling på taket surrer i hodet i godt over 1 time,da begynner man å stille spørsmålstegn om sinnstilstanden er helt normal. Det vær noe så enkelt som at jeg så på halen til Ulva,og det slo meg plutselig at den lignet på en grevling hale,og dermed var det gjort. 1 time med grevling på taket var påfølgende reaksjon. For neste å sittere Newton: Tonice est simplifica.

Har sittet å lest i noen bøker her på Litlos, og der fant jeg du utsagn fra Pastor Smith, som vær en engelsk turist som oppsummerte sitt opphold i Norge med følgende ord: "Luksus vinner stadig frem, rikdom hoper seg opp, utdannelsen blir stadig bedre, og alle ting er i forandring. Følgene er at samfunnet har mistet sin opprinnelige enkelhet og oppriktighet uten å ha funnet en fullgod erstatning for dette." Noe lignende som det jeg har skrevet om tidligere i bloggen?! Føltes i allefall veldig likt med mine tanker og meninger. Og det aller veste er at dette skrev han i 1838!!!!
Tro hva han hadde sagt om han levde den dag i dag:)

Etappen fra Hellevassbu til Litlos var atter en dag uten sikt,og på slike dager hvor man kun egentlig ser terrenget på kartet merker jeg raskt at tankene svever bort fra akkurat skigåingen. Motbakkene gjør nei ikke så mye lenger,de er ikke så bratte at jeg må ligge på alle 4 lengre. Pulken henger der den,og er svin tung. Men nå vet jeg at det ikke finnes noe overflødig i den,det er kun mat som veier,slik at den eneste måten den bli lettere på er å gå på,la dagene gå. Også forsvinner maten etterhvert som vi forflytter oss nordover.
Høyst sannsynlig er det lite fornuftig som egentlig vandrer gjennom hodet,men hvem bestemmer vel egentlig hva som er fornuftig?!?

Tankene vandrer en sjelden gang til mine arbeidsgivere(og sponsorer) Blix og Tuvsjyen, ingenting negativt om disse stedene, de anbefaler et besøk på det sterkeste. Men seriøst det er godt å vite at jeg har fri fra jobb i 4 måneder til:)

Siterer gjerne Aasmund Olavsson Vinje "Kjære Bymann, gakk ei stjur og stiv, men kom her up og kjenn eit annat liv":)
Jeg er i paradis nå, usikker på om