Norge på langs 2009

Hvordan i allverden er det mulig?

2010-03-04T21:12:00.004+01:00

Jeg trodde faktisk ikke det skulle gå ann, men joda...så feil kan man ta...

Den lille alaska tispa mi, Ulva er blitt forferdelig tynn den siste tiden. Hun hadde løpetid i januar og blødde forferdelig lenge(over 30 dager med blødning)
Og etter løpetiden har kilo for kilo forsvunnet på den fra før lille kroppen. Hun spiste jo masse mat denne jenta, så jeg skjønte ikke hvorfor hun plutselig mister vekt. Kanskje har hun orm i magen, så uansett bestemer jeg meg for å ta en tur til veterinæren med henne.

Her ble det tatt urinprøve, blodprøve og ultralyd. Urinprøven var fin. Blodprøven var også fin. Og etter en VELDIG kjapp ultralyd konstaterte plutselig dyrlegen med at hun hadde livmorbetennelse. Og jeg fikk nøyaktig denne beskjeden. " Vi blir nødt til å operere henne ganske raskt, og ettersom at hun har mistet en del vekt, inngår jo dette en større risiko ved operasjon". Jeg titter ned å Ulva, min energibombe, som er mer livsglad enn noen andre, og kjenner jeg blir forferdelig lei meg.
Dø....Ulva på 2 år? Livmorbetennelse?? Hva...?? En bølge med tanker, meninger og drømmer flommer over inne i hodet mitt, og jeg kjenner tårene begynne å trille nedover kinnet.

Ulva er et prakteksemplar av sin sort, og selvfølgelig hadde jeg tenkt å satt valper på henne, nå får jeg aldri den muligheten. Men livmorbetennelse i en alder av 2 år??? er ikke dette noe tisper vanligvis får når de begynner å bli gamle?? Og dø av operasjonen?? Bare for at hun har mistet 5 kilo?? Dyrlegen sier at hun sannsynligvis er født med dette, og fortsetter å fortelle meg om risikoen under operasjonen, men at hun vil gjerne gjennomføre dette på onsdag, det er mandag idag.
Jeg kjenner en enorm kul bygge seg opp i magen min...kjenner tårene sile nedover kinne mitt. Her gikk jeg å trudde at hun kanskje hadde orm i magen....å nå går det mot operasjon...hvor hun i verstefall kan dø???

Tung til sins kjører vi hjem fra dyrlegen, og hjernen tenker som aldri før. Jeg er så trist, så ufattelig trist.

Dagen etter ringer dyrlegen meg, og vi avtaler at operasjonen gjennomføres på onsdag som vi var oppsatt på. Jeg vil jo selvfølgelig bare hunden min det beste, og om dyrlegen sier at hun blir bedre med denne operasjonen, da kan jeg vel ikke gjøre annet enn å gjennomføre den. Jeg hadde 1000 spørsmål før operasjonen, og dyrlegen svarte som best hun kunne. Men fortsatte å fortelle meg om risikoen med operasjonen.

Onsdagen kom, og jeg kjørte Ulva til dyreklinikken. Dagen var kommet for at min viltre krabat skulle bli operert. Hun som spiser mat raskere enn noen, hopper, springer og trekker hardere enn noen, min livsglade lille husky skulle inn her å bli operert for livmorbetennelse...og jeg fikk det fortsatt ikke til å stemme. Hun virker jo absolutt ikke syk. Jeg står her på trappa inn til dyreklinikken og stanser opp litt før jeg åpner døra og går inn. Ulva løper rundt omkring her nå å lukter på
masse spennende lukter av forskjellig individer som har gått ut å inn av denne klinikken. Jeg ber en siste bønn og sende en tanke til alle mine gode venner som har hjulpet meg fram til denne døra. Jeg setter meg ned på huk og sier til Ulva; nå ska du bare inn her å bli frisk, så henter jeg deg senere idag også drar vi hjem igjen, okei?! Jeg får en våt tunge over kinnet mitt som svar tilbake og tolker dette som en okei fra Ulva til meg.

Litt nervøs går vi inn og bort til resepsjonen. "Hei, du kommer med Ulva ja" sier dama i skranken. I samme øyeblikk hopper Ulva opp, sånn bare for å presentere seg selv for folket :) Her får jeg beskjed om at den dyrlegen vi har hatt kontakt med, og som jeg har pratet så mye med før denne operasjonen ikke er på jobb idag, da hun er syk, men at en annen dyrlege kommer til å operere henne i stede, men at operasjonen blir litt forsinket. Klompen er for fult tilbake i magen min. Jeg spør om denne andre dyrlegen er flink og får beskjed om at hun er dyktig og har jobbet med dette lenge. Jeg skjelver uansett hva dama bak skraken sier.
Ulva synes dette er et flott stede og er ivrig på å komme seg lengre inn i korridoren. Jeg koser litt med henne og avtaler å komme tilbake etter jobb. Jeg kjenner tårene presse på igjen så jeg skynter meg ut i bilen, her prøver jeg å finne et siste tegn på at alt går bra, jeg lykkes ikke...så jeg ringer en venn.
Etter en lang prat på telefonen, er jeg kommet frem til arbeidsplassen min, og går inn for å ta fatt på dagen.

Jeg jobber nå som lærer, og var så vidt kommet i gang med første time da jeg kjenner telefonen vibrere i lommen. Jeg setter elevene i gang, og går ut for å sjekke telefonene. Det er fra dyreklinikken. Jeg ringer tilbake og får snakke med dyrlegen som nå skal til å operere Ulva. Hun sier at hun ikke kan se noe tegn til en åpen livmorbetennelse, slik at den da høyst sannsynlig er lukket og at hun kommer til å gå i gang med operasjonen nå med en gang. Jeg sier bare "javell og ok" til alt hun sier, legger på telefonen å går tilbake til klassen.

Men etter ca 15 minutter kjenner jeg at det atter en gang vibrerer fra telefonen i lomma. En annen lærer er kommet inn i klassen så jeg kan gå derfra ganske raskt for å sjekke telefonen. Det er dyreklinikken som har ringt igjen. Sjelven tar jeg opp telefonen for å høre mobilsvareren. "Hei det er **** fra dyreklinikken, kan du ringe meg så fort du kan". Nei, nei, nei, NEIIIII har hun død på bordet??? Klompen i magen er så stor jeg klarer knapt å puste....jeg må finne en plass uten folk å ringe tilbake. Jeg klarer knapt å holde telefonene nå, det ringer, og noen tar telefonen i den andre enden.
"Dyreklinikken" sier det i telefonen.
"Ja det er Tonice, dere har ringt meg?!" sier jeg med en pipende stemme som knapt høres.
Jeg får snakke med dyrlegen som opererer.
"ja hei, Jeg klarer ikke finne noe feil på livmora til Ulva jeg" sier dyrlegen
"hæ??" er alt jeg klarer å si.
"jeg finner ingen forandringer på livmora hennes" repiterer dyrlegen.
"er hun fortsatt i live?" stotrer jeg frem
"ja, det er hun" får jeg til svar...
"Du må da for i allverden ikke skremme meg slik, jeg trodde jo hun hadde død nå, etter den mobilsvar meldingen og alt!!"
Dyrlegen skjønne godt hvordan jeg kan ha missforstått alt og beklager seg veldig.
Jeg prøve å roe meg ned å få klarnet tankene litt igjen, verden min har rast sammen og begynt å bygge seg opp på under 30 sekunder. Men hva var det hun sa? Var ikke noe feil???
Har de lagt hunden min i narkose, og kuttet henne opp også er det ikke noe feil der???????????
Har di gitt hunden min en feil diagnose, åpnet henne uten å finne noe som helst???
Er det mulig????
Rystet, forskrekket og fortvilet sitter jeg der med munnen halvåpen og tusen takker suser gjennom hodet.
Dyrlegen spør meg om hva jeg vil gjøre. Gjøre sier jeg, hva mener du?
Her får jeg vite at Ulva fortsatt ligger åpen på operasjonsbordet mens vi snakker i telefonen, og at hun må ha en avgjørelse nå med en gang om hva hun skal gjøre. Jeg aner ikke....hva skal jeg gjøre...alt jeg klare å tenke er...stakkars Ulva...hun er kuttet opp uten grunn.
Dyrlegens ord " det er jo synd at hun har et operasjonssår nå da" som at det var det verste!!! HALLO....De har kuttet opp en frisk hund!!!
Hun forteller meg noe om milten til Ulva, jeg klarer ikke å oppfatte hva hun sier, men hun sier noe om en prøve, jeg svarer bare ja!
Jeg husker oppriktig talt ikke hvordan svaret kom frem til slutt her, men jeg tror kanskje jeg tenkte som så...at nå har de allerede åpnet henne, så da kan de vel også fjerne livmor og eggstokker slik at vi i allefall slipper å gå igjennom dette en gang til senere.

Jeg er helt nummen å tom etter denne telefon samtalen, bare overlykkelig for at Ulva har tålt narkosen.

Klokken 12:12 får jeg telefon igjen, og beskjeden på mobilsvareren sier at; Operasjonen er ferdig og Ulva har klart seg bra. Den knekte tanna hennes er også fjernet.

Klokken 14.00 kaster jeg meg i bilen og kjører til dyreklinikken for å hente Ulva. Jeg er tom...helt tom...!
Jeg kommer inn på klinikken og får møte Ulva ganske raskt, hun blir så glad når jeg kommer :)
Hun er så sløv så sløv...men prøver så godt hun kan å gå, hun vil ut herfra, hun vil hjem. Men så enkelt er det ikke. Jeg skal snakke med dyrlegen, jeg behøver også det, jeg trenger å vite hva som har hendt.
Det blir masse informasjon om hva hun skal ha, når hun skal ha det og masse sånt. (medisin og bandasje) jeg svarer bare ja på det meste, er fortsatt forferdelig tom.
Jeg får vite at Ulva våknet av narkosen i panikk, hun hadde blitt forferdelig redd og skreket og kavet masse, de hadde derfor måtte gitt henne beroligende. Stakkar stakkars lille Ulvan min, hvordan har dette hendt.

Dyrlegen kommer og prater med meg, men hun kan ikke gi meg noe svar på hvordan Ulva har fått feil diagnose. Er selvfølgelig ikke hennes feil heller, var ikke hun som stilte denne diagnosen heller. Men jeg føler ikke dette hjelper meg. Hun forklarer meg at hun så en forandring på milten til Ulva, dette var ikke noe urovekkende egentlig, men hun hadde tatt en prøve av den slik at de kunne sende den inn til testing hvis jeg ville. Dette ville koste meg 1000 kr.
Vi ble enige om å vente i 14 dager for å se om Ulva ville legge på seg litt vekt etter denne operasjonen.
Jeg spurte om hvor mye operasjonen her kom til å koste, og fikk til svar 5000 kr, og da hadde de gitt meg tann trekken gratis.
5000 kroner for en strengt talt unødvendig operasjon!

Jeg er sint, frustrert, oppgitt å lei meg for at jeg har latt Ulva gå gjennom dette. Og spør meg selv..hvordan er dette mulig. Men jeg er evig takknemmelig for mine venner som styrket meg gjennom denne prosessen og for at Ulva fortsatt ligger her hos meg i livet.
Hun har det ikke godt nå stakkar, og jeg er absolutt ikke nærmere å finne ut hvorfor hun er blitt så tynn. Det eneste som har skjedd er at min livsglade energiske hund som skulle få så fantastisk flotte valper og skulle vært ute å lekt i snøen nå, er blitt kastrert fordi en dyrlege feil diagnoserte henne.

Godt nytt år:)

2010-01-11T21:02:00.002+01:00

Hei alle mine trofaste lesere, ønsker dere alle et godt nytt år.

Kan ikke unngå å se tilbake på året i fjor, vi hadde hviledag på Ljosland "idag". Omgangssyke hadde totalt tappet meg for krefter, og regnet HØLJET ned utenfor. hehe....moro å mimre tilbake, men kjenner det er med litt bismak, skulle så gjerne starter ut fra Snåsa nå ganske snart, for å kunne fullføre eventyret mitt.
MEN....føler nesten alltid at det kommer et men...kneet er på bedringensvei, men er langt i fra bra. Oppoverbakker, nedoverbakker, trapper, lett jogg og det som raskere er fungerer ikke. Det å legge tyngde på det med litt knekk i kneet fungerer heller ikke. Jeg er tolmodig, å gud hvor tolmodig jeg har vært og fortsatt prøver å være...men du å du hvor vanskelig det begynner å bli.
Snart 3 mnd har gått etter operasjonen, jeg trodde virkelig at jeg skulle være bedre nå. Sitter og tenker masse på om jeg skal forsøke meg igjen til sommeren, men spørs om tyngden av 20 kg på ryggen ikke bli ønsket velkommen av kneet mitt.
Jeg planlegger nå fra januar 2011. Drømmen skal realiseres...jeg finner ikke ro før jeg har fullført dette.

Gledelig er det i allefall, at Hege Pedersen som var til enorm støtte på etappen Lindesnes-Ljosland for oss, skal ut på sitt eget eventyr nå i sommer. Hun og hunden hennes buddy skal sykle etappen Lindesnes-Nordkapp, og starter opp Mai i år.
Turen hennes kan dere følge på www.arcticfemme.com og på www.jegerjenter.com :)
Jeg gleder meg i allefall til å følge henne HELE veien:)

Nå om dagene har jeg to tisper med løpetid. Ulva er av den typen som roer seg betraktelig ned mens hun har løpetid, så de siste dagene har det ikke blitt noen kjempe treninger på oss. Men tidligere har vi fått noen kjempe turer i -20 grader med spark. Fantastisk:)

Det var alt for denne gang, men jeg kommer tilbake med mer etterhvert. For det sjer ting her i gården ;)

Ferdig operert!

2009-11-02T12:46:00.002+01:00

Ja, da var det gjordt, bare resten igjen.

Fredag ettermiddag, etter 5 måneder med venting fikk jeg endelig operert kneet.2 måneder er beregnet for at jeg skal bli bra. På MR bildene tatt i Juli, viste det en bruskdefekt på 7mm, og dette var utgangspunktet for operasjonen. Men da de gikk inn fant de en bit på 20 mm X 25 mm som ble fjernet. I tillegg ble der borret hull i beinet slik at ny brusk skal vokse ut.
Legen forklarte det hele før operasjonen og sammenlignet kneet mitt med en iskake med glasur, hvor brusk var glasur. Enkel måte å forklare på, og enkel å forstå:)
I tilegg fikk jeg MASSE formaninger om å ta det med ro etter operasjonen, og tro det eller ei...jeg hører etter :) Nå har jeg 14 dager med krykker for å avlaste høyre fot, deretter venter 5-6 uker med fysioterapi. Så joda...tolmodighet trengs:)

Har vært noen dager med masse smerte, dårlig form og sliten pie. Men kjenner nå at formen er på tur tilbake og humøre mer tilstedet. I dag skal bandasje fjernes å byttet ut med noe veldig mindre, og jeg skal til med litt forsiktig bøying:)
Spennende :)

I morgen braker det løs.

2009-10-29T20:19:00.002+01:00

I morgen legger jeg meg "endelig" under kniven.
Det har tatt lang tid siden juni nå synes jeg, men allikevel kvier jeg meg litt for i morgen.
Hva om det ikke blir vellykket?
Hvor lang tid tar det før jeg blir bra igjen?
Sitter med mange spørsmål egentlig, men det aller viktigste...Når i all verden er jeg så bra at jeg kan komme meg opp på fjellet igjen:)

Ro ned folkens, med fjellet så mener jeg ikke å fortsette Norge på langs...her kreves en del trening før dette skjer. Men bare å kunne dra på fjelltur alene med hundene mine er noe jeg lengter VELDIG etter.
I første omgang nå står det mest om å bli såpass bra at vi i Saura kennel kan legge ut på sledetur så raskt isen legger seg :)

Tror det er viktig å ha noe å se fram i mot nå, for dagen før dagen er nervene litt ute å vipper her :)
Men men...tvi tvi...la det briste eller bære :)
Vi høres etter at jeg forhåpentligvis har fikset kneet :)

Ønsker alle ei god helg å en happy halloween :)

Å slik går dagene.

2009-10-15T14:09:00.005+02:00

Hei folkens!
Vet ikke hvor mange av dere som følger bloggen min lengre, har jo full forståelse for at interessen har dabbet av.

Her går det nå mot operasjon av høyre kne. Vet ikke om jeg skal si endelig eller om jeg skal si: fanken å!!
Jeg har hatt en drøm om å kunne fortsette denne fantasiske reisen min nå i januar 2010, men med en kne operasjon nå 30. oktober blir det vel både lite trening og lite penger i kassa. Og når legene ikke kan si noe...what so ever....om hvor lang tid det vil ta CA. for meg å kunne bruke foten 100% blir det vanskelig å håpe på noe som helst. Motivasjonen til å fullføre drømmeekspedisjonen er så absolutt tilstedet, om dere bare hadde vist.

I stedet sitter jeg her og får ikke gjordt noe som helst. Kroppen regelrett forfaller. Klarer knapt å gå en liten tur i marka, kneet "klikker" nesten før jeg får tatt på fjellskoa. Og gå tur med hundene er totalt døfødt, men heldigvis har Jim-Rino hjulpet meg enormt masse med hundene og jeg er EVIG TAKKNEMMELIG for det.
Men ikke tro at jeg ikke får tid med hundene mine:) For det gjør jeg, takket være min goe venn Tor Olsen :)

Tor er den STOLTE eier av 7 huskyer: Togo, Deedee, Skuti, Snoki, Firampi, Lyn og Storma:) Og mine 2 elskverdige skapninger har funnet seg veldig fint til i rekkene sammen med disse krabatene:)
Mine to håpefulle krabater etter endt treningsøkt.
Hele gjengen i fint sprang inne i skogen.

Så litt frisk luft får jeg jo om dagen, selv om det ikke er min egen maskin som får trenet seg:)

Vi kjører spann 2-3 dager i uka nå, etter hva som passer med arbeidstider og middagshviler for Tor og meg:)Så hundene er i kjempe form, og glade å fornøyde med tingenes tilstand.

Ellers er det lite nytt å melde fra kalde nord. Vinteren har kommet. Snøen laver ned, og Tor og jeg går å venter på at isen skal legge seg på vannene slik at vi kan spennefast hundene på hver vår slede å legge av gårde inn mot fjellet. Noe må man jo klare selv med et kne som bare fungerer 75% også:) Fjellet står jo å roper på meg..hører dere det?? :)

Kryss fingrene for at operasjonen blir vellykket da kjære trofaste lesere:)

Klem fra meg

Lenge siden sist.

2009-09-06T20:19:00.007+02:00

Sist nytt fra Nordland!

Lenge siden sist jeg har oppdatert her nå, men her kommer altså en liten oppdatering.

Forholdet mellom meg og Arnt Helge tok slutt tidligere i år, og jeg har dermed flyttet fra Nygårdsjøen å fått husrom og hjerterom hos familien Larsen i Evjen i Saltstraumen.
Litt styr har det vært, men nå begynner endelig ting å falle på plass.
Ulva og Juska ble med meg og vi utgjør en flott jentetrekløver :)

Hundene har funnet seg godt tilrette, og fått hver sin lille plass. Hundegård har de enda ikke fått, da økonomien har skrantet litt, men nå i kveld kom en venn av meg, Tor Olsen med 1 hundehus til de hver:) Så som sagt.....ting holder på og ordne seg.Juska koser seg på plassen sin.
Ulva også godt fornøyd.
Ulva har vært i dårlig form i de siste dagene men har heldigvis fått i henne mat nå idag, og energien er tilbake for fullt:)

I helga har de også fått låv til å springe i spann:) Mine og Tor sine hunder sammen utgjør et kjempe spann.Her løper de sammen med Lyn og Storma.
Det viser seg at jeg kan være den stolte eier av to ledertisper :) <3 *stolt*

Turplanene er lagt litt på is i en periode. Kneet er ustabilt og jeg får ikke gjort noen ting jeg har lyst til.
Fredag 11.september har jeg time på sykehuset i Namsos for siste sjekk før operasjon. Så akkurat nå om dagen gjør det ikke spesielt mye at jeg plages litt med det, jo værre det er jo raskere operasjon tenker jeg.

For min egen del går dagene med til å jobbe. Har i hele august pendlet 16 mil om dagen for å jobbe på Kjerringøy Brygge. En fantastisk flott plass, og har du enda ikke værdt der anbefaler jeg virkelig en tur dit:)

Ellers så skal jeg prøve å oppdatere dere mer fremover. Alt står å henger på når operasjonen blir. Inntil videre....vi høres:)

Juli!

2009-07-12T11:27:00.002+02:00

Da har man atter en gang begynt å se fremover, og begynt å planlagt litt oppi hodet.

Jeg har ingen aning om når jeg kan starte opp igjen, da alt står å faller på dette kneet mitt. Jeg har ikke fått kontroll time på sykehuset igjen før 11. september. Dette er kun en sjekk, og deretter må man stå på venteliste for å få operasjon. Jeg har operert kneet før, og vet at dette tar tid. Så jeg har i stede bestemt meg for å ta en dag avgangen. Og gjøre det beste ut av hverdag.

For å få dagene til å gå har jeg og min søster siden torsdag, vært "heia-gjeng" under St.Olavsloppet. (En stafett som går mellom Østersund og Trondheim)

Vi lever etter den sportslige ånd, og heiet selvfølgelig på alle :)

Det har vært 3 lange, slitsomme dager. Men alt slite var selvfølgelig verdt det, da vi fikk et smil, et vink eller kommentarer tilbake.
Vi hadde det i allefall vanvittig moro:)

Nå blir det forhåpentligvis henting av bil i morgen, da min gamle ikke lengre er godkjent for norske veier. Så kan vi etterhvert vende nesen nordover atter en gang. Desverre i bil atter en gang, men vi er ved godt mot:)

I morgen blir det bursdagsfeiring, og kjøre tur til Møre:)

Fortsatt god sommer.

Da har man fått svar.

2009-07-02T17:02:00.005+02:00

Gleden står i taket:)
Støtten fjernes fra foten, og jeg danser på bordet:)

Kanskje ikke fult så vilt, men nesten:)
Etter atter en gang å ha ringt sykehuset i dag uten hell, ringte endelig dr.Flatøy meg tilbake nå i ettermiddag.

Han forteller meg "at menisk er fin, leddbåndene ser fine ut, men at jeg har en defekt bruskbit liggende å slenge inne i kneet." Okei...var kanskje ikke helt slik han sa det...men oversatt fra doktorspråk til Ola Nordmann språk så blir det slik:)

Det som nå skjer fremover er at jeg for 4.gang skal tilbake til sykehuset for en sjekk, også blir det høyst sannsynlig foretatt en Laparoskopi for å se om de klarer å fjerne denne.

Kjenner meg veldig lettet over at de faktisk fant noe, bedre det enn å få beskjed om at alt så helt greit ut, og at det ikke er noe å gjøre med dette:)
Nå vet jeg i allefall hva der er som skaper smertene, OG at det kan fikses:)

Hvor lang tid dette tar er jo usikkert, men som alltid vil jeg holde dere informerte:)

Legger også med 2 stk bilder av min fantastisk søster, Christel, som tar enormt godt vare på Ulva og Juska<3
Vet ikke hvordan dette skulle gått uten hjelp fra henne:) Tusen takk:)

I mellom tiden sitter bare ei glad jente her nå i sommervarmen og nyter livet:)

MR

2009-07-01T21:25:00.003+02:00

Da har jeg vært på MR....
Men har ikke lyktes i å komme i kontakt med legen i dag...så sitter fortsatt uviten om hva som feiler kneet.

14 dager har gått nå siden jeg ble hentet ut, og fortsatt ingen svar.
Og om noen av dere som leser bloggen min skulle finne på å ta turen over fra Gressåmoen-Nordli å skulle finne en grønnpose som inneholder et liggeunderlag og teltstenger, så hadde jeg satt STOR pris på om dere kontaktet meg..:)

Jeg hopper rundt på krykker og fortsatt med denne skinnen på foten. I trøndelag ligger temperaturen rundt 28 grader, så dere kan tro jeg er lykkelig for å ha denne skinnen på.

Meniskene mine er fine, så det er ikke de som skaper trøbbel i foten, og det er jo gode nyheter:)
Men at noe er galt inne i kneet, det kjenner jeg.

Slik at legens ord for 14 dager siden begynner å få mening.
"Jeg tror nok uansett at det vil være en fordel for deg å gjøre dette med ski, da unngår du så stor belastning på knærne, det er jo noe som skaper smertene"

Så kanskje må jeg bare legge alt på is frem til snøen laver ned på nytt, men har IKKE slått meg helt til ro med dette enda...:)

Selv får jeg ikke gått tur med hundene om dagene, men har heldigvis ei super snill søster som tar med seg hundene ut på tur hver dag:)
De synes det er veldig varmt om dagene, men tanteungen min holder de i ånde så det ser ut til at de trives godt allikevel.

Desverre har Ulva atter en gang (3.gang i år, januar, mars og nå) fått løpetid, og jeg sitter her som en litt forvirret hundeeier. Håper dette stabiliserer seg med alderen hennes, da jeg har egentlig planer om å avle på henne. Skulle dette ikke stabilisere seg, blir jeg nødt til å sterilisere henne, for å unngå livmorkreft. Ingen gode nyheter dette, men håper på det beste..:)

Det var siste oppdatering fra oss, men skal holde dere informert så snart jeg får svar fra legen.

Inntil videre ønsker jeg dere en riktig god sommer..:)

Her er noen bilder å en kort oppdatering...

2009-06-19T21:53:00.003+02:00

Koser seg kjempe masse på tur:)

I kjempe form, ting går lekende lett:)

Ulva slappe av i lyngen:)

Juska koser seg også..:)

Sitter å venter på sea king...humøre ikke helt på topp..

Seaking går inn for landing...

Hundene synes egentlig ikke så veldig mye om denne flygeturen.

En mindre fernøgd trekløver hentes heim fra fjellet.

Gir redningsmannen et smil som takk for hjelpa, han jobbet hardt med å få hundene inn i helikoptret stakkars.

På tur mot sykehuset på Namsos.

Sitter nå på Malm, med skinne fra hoftekulen ned til ankelleddet.
Venter på å komme på MR. Vet ingenting om kneet før MR er overstått.
Tok en titt på kneet idag, kneet er hovent...veldig hovent...men går på betennelsesdempende og smertestillende...så håper det går veien...:)
Humøret er litt bedre, håper bare kneet kommer etter...:)

Faan Faan Faan Faan Faan

2009-06-17T23:59:00.000+02:00

Så enormt skuffa....så enormt sint.....så enormt forbainna.....så enormt lei mæ....:(

Som den anonyme H allerede har skrevet her....så gikk det galt idag:(
Men vi snakker ikke om en ankel.

Det e kneet som har gitt etter...:(.skulle gå ned ei helling idag....Juska løp løs mens Ulva hang fast i meg,jeg kjente raskt at jeg var litt ute å kjøre i ankel leddet så jeg valgte å prøve å justere med kneet. Dette resulterte i du kraftig smell i kneet og påfølgende smerte. Men denne smerten gikk etterhvert over. Men etter en liten stund fikk jeg en ny vridning i høyre kne og var desverre ikke like heldig denne gangen. Og for hvert skritt jeg tok kom smertene mer og mer. Og etterhvert måtte jeg bare bite i det SURE eplet å innse at jeg trengte hjelp til å komme her i fra. Men så enkelt skulle det ikke være. Jeg hadde null dekning på telefonen her jeg nå befant meg,og måtte dermed vandre i 2 timer til før jeg klarte å få "kun nødsamtale" på tlf. Det tok mange forsøk før jeg kom igjennom. Å da jeg endelig klarte å oppnå kontakt fikk jeg gitt beskjed om at jeg befant meg et sted mellom Gressåmoen og Nordli. Jeg klarte også å oppgi de første koordinatene til min posisjon, men ble deretter brutt. Jeg forsøkte flere ganger å ringe på nytt men til null hell. Deretter ble det bare å sette seg ned å vente. Ca 1 time og 40 minutter senere kom sea kingen flygende. De fløy noen runder før de fant meg,men på det 3 forsøket gikk det fint. Det var ikke veldig glede med å se disse gutta,jeg var fortsatt veldig forbannet. Men etter litt om og men kom utstyr,jeg og hundene inn i helikopteret. Hundene synes forresten LITE om denne flygingen.

Vi ble fraktet til sykehuset på namsos, hvor 2 ambulansepersonell passet hundene mens jeg var til undersøkelse. Snille folk her på Namsos. Menisk er blitt nevnt flere ganger,men jeg har mine tvil. Pappa hentet i allefall hundene. De er trygt tilbake på Malm,mens jeg ligger her sint, fortvilet,forbannet,skuffet og lei meg på sykehuset i denne stygge sykehusskjorta med ei skinne på hele høyre fot.
Det var kort forklart det hele. Telefonen har ikke stått siden jeg fikk dekning....i tillegg har jo media gått ut med at jeg har tråkket over en ankel,samt at jeg er 23 år. I tillegg har trønder-avisa vært innom her idag.....off.....
Takker for idag å håper humøret er bedre i morgen.

Da braker det løst igjen:)

2009-06-15T00:15:00.003+02:00

Da er helgen over, jeg har vært i fin stasen en siste gang på i allefall 4 måneder.

Imorgen på denne tiden blir jeg ikke å finne i verken finstas eller ved pc skjærmen, men dypt inne i de Snåsiskeskoger:)
I morgen ettermiddag blir jeg, Ulva og Juska fraktet opp til Skromo (hvor vi stanset tidligere i år) og fortsetter å gå til fots der i fra.

Den første uken blir nok som vanlig den verste, men jeg er motivert nå, og hundene har masse energi. Vi gleder oss til å komme igang igjen.

Jeg har (etter å ha kommet hjem) forstått at det er en del av dere der ute som faktisk følger med på bloggen min, og jeg lover å oppdatere den så ofte som jeg klarer underveis på turen. Desverre har jeg ingen satelitt telefon på fortsettelsen av turen, men skal forsøke å oppdatere så ofte Netcom gir meg muligheten til dette:)

Ellers så ser vi fram til at Alexander kommer og joiner oss når vi kommer til Nordli. Skal bli artig med selskap en liten del av turen.

Da sier jeg takk for meg for denne gang, neste gang dere hører fra meg er vi i gang..:)

2 dager igjen til start:)

2009-06-13T02:07:00.002+02:00

Da nærmer dagen endelig seg :)
Mandag starter jeg, Ulva og Juska opp igjen. Vi gleder oss alle sammen..:)

Tenkte bare jeg skulle fortelle dere det....blir bare kort nå, tiden går med til planleggings av mamma 50 års dag. Men lover å komme sterkere tilbake så raskt jeg er i gang igjen..:)

17.mai feiring.

2009-05-25T02:53:00.004+02:00

Feiret 17.mai i Nygårdsjøen i min selvsydde skinnkjole(arbeidsklær eller fjellbunad, valg fritt hva man kaller den). Jeg tok turer i toget sammen med Tor "Klepper'n" Olsen:) han likte godt min bekledning:) Elin å Arnt Helge var også med å feiret dagen.

Da er dato for start satt.

2009-05-19T20:52:00.003+02:00

Da har jeg kommet frem til dato for oppstart av turen. Det drøyer litt til, men jeg trenger også tiden.

Alt av utstyr begynner nå å komme på plass, jeg mangler ett 1:50000 kart (1823I Andorsjøen) men satser på å få skaffet det så snart som mulig.
Ellers trenes hundene med kløvsekk, i de siste dagene har de bare vært rolig, da har vært varmt her oppe. Begge har fortsatt vinterpelsen sin, og synes at sola er noe forferdelig varme greier. Det skal sies at begge holder på å bytte pels, så hundegården består av pelsdotter om dagen. Ulva er den som trives best med kløvsekken på ryggen, men tror nok at Juska også kommer til å takle dette bra etterhvert.

Ellers er det oppfeting på gang...det er om å legge på seg de kiloene man tok av seg tidligere, dumt å starte tynn;):)

Jeg blir å starte opp fra Snåsa.

Nå som snøen er forsvunnet, er det mulig å kjøre bil et stykke lengre opp en der vi stanset i april, så jeg kommer til å starte ca 1 mil fra Skromo (der vi ble hentet tidligere i år)
Jeg, Ulva og Juska blir å starte der i fra 15. juni.
Slik det ser ut nå, blir jeg å gå retning Gressåmoen og deretter over til Nordli. Der er planen å møte Alexander, og gå videre opp mot Røyrvik og videre inn i Børgefjell.

I mellom tiden, skal jeg og hundene ut på eventyr i nærområdet, vi skal feire en 30 årsdag og en 50 årsdag:) så nå går vi en tid i møte...med MYE å se frem til:)

Ting faller atter en gang på plass..

2009-05-13T22:26:00.004+02:00

Da holder ting på å ordne seg nok en gang, og jeg kjenner at det atter en gang kribler noe forferdelig i magen:) Sommerfugler tror jeg det heter;)

Hundene ser ut til å takle dette med overgang fra pulk til kløv godt. Og begge er sterke hunder, så det lover meget bra for videre tur.
Kløvsekkene er bestillt og ventes i posten iløpet av få dager. Det ble to LAIKA orginal kløver, 30 liters. Vi har lånt kløver til Tor Olsen i helgen, og denne kløven sitter godt på begge to. Tusen takk Tor, det gjorde alt mye enklere for meg.
Det er flere som har ymtet frempå at de har lyst til å bli med å gå et stykke sammen med meg, men etterhvert har de desverre falt av igjen. Enten passer ikke datoene, eller så er arbeid kommet i veien for turen. Dette har jeg full forståelse for, men håper fortsatt at flere har lyst til å bli med å gå et stykke. Om vi ikke kjenner hverandre fra før, er jo naturen en flott plass å bli kjent på:)

En jeg er sikker på blir med å går et stykke er Alexander Ystmark.

Alexander kommer fra Malm (samme plass som jeg kommer i fra) han er snart 15 år gammel, og hvis alt går etter planen vil han feire bursdagen sammen med meg og hundene ute i skogen. Han er en gutt som trives veldig godt ute på tur, og gleder seg veldig til å bli med meg på tur i Juni. Han er en positiv gutt med godt humør og god humor. Han har ikke vært på tur lengre enn 3 dager tidligere, så dette kan nok bli en prøvelse for han. Men han er en bestemt og arbeidsom gutt, så jeg tror nok at dette skal gå helt fint.
Jeg gleder meg i allefall til å ha selskap av han et stykke på turen. Han blir å følge med etter mammas bursdag.

Det ser ut nå til at jeg blir å starte fra Snåsa helga 22-24 mai. Så håper jeg og komme meg til Røyrvik før jeg tar en pause for å feire mamma. Deretter blir det start, med Alexander rundt 20 juni.

Men som tidligere sagt, jeg vil gjerne ha flere med et stykke på turen, så ikke vær beskjedne ta kontakt:)

En liten oppdatering om våre venner...

2009-05-11T00:27:00.008+02:00

Selv om vi måtte ta en lengre pause, finnes det "kramgode karer" å følge med på deres reise mot Nordkapp. Vi er så heldige å ha blitt kjent med flere NPLere på vår reise, og vi følger de selvfølgelig fortsatt.

James Baxter

En kar vi har hatt en del kontakt med i løpet av turen er kommet frem i nord, og starter straks på sin tur nedover i kajakk. Du kan følge han her: www.skipaddlenorway.com
Hadde vært moro å truffet han her hjemme før jeg startet på min egen vandring igjen.
Han er en inspirasjons kilde, og en mann med masse trøkk og tæl.

Frederik Duun Norberg

er fortsatt ute og vandrer, og om jeg ikke har missforstått det helt driver han å vandrer langs asfaltert vei og skal ikke befinne seg så langt fra Nordreisa på nåværende tidspunkt. Dette er også en person som gir meg masse inspirasjon, han gutser på hele veien, ønsker deg masse lykke til med slutten av turen Frederik, håper vi sees igjen:) Frederik følger dere her: www.frederikpaatur.blogspot.com

Gutta fra kalkutta, Kjell Ivar og Stian pratet jeg med da jeg tok toget oppover forrige helg.

De befant seg da i Abisko i Sverige. De slet med for lite snø, og hadde da bestemt seg for å fortsette vandringen om natten, da det fortsatt var noen minusgrader på natterstid. Gutta er stae som ingen andre, og trosser problem for problem. Stolte av dere gutter, gleder meg til å treffe dere igjen:) Dere kan følge disse gutta her: www.npl2009.no

Og sist av gutta vi har kontakt med er Erik Moe.

Erik skulle gå Norge på langs, samt ta alle 2000 meters toppene i løpet av 2009. Desverre har Erik hatt problemer med sykdom, mye sykdom. Og nå er planene endret. Han blir å fullføre langsen, for deretter å ta norge på tvers etterpå. Ønsker han lykke til, og kanskje treffes vi atter en gang ute i naturen. Følg Erik her: www.turporten.no

Nordaførr..

2009-05-08T15:46:00.003+02:00

Da har jeg kommet meg nordover, her finnes knapt nok snø, det ligger litt i fjellene men her i Nygårdsjøen finnes det ikke et snøkorn. Hundene er i kanon form og klare for å komme igang. Det eneste vi mangler nå er kløvsekkene. Tor har vært snill å lånt meg hans kløvsekker nå i helgen slik at vi får testet ut litt forskjellige.

Ellers er jeg uten bil, og har vært uten internett siden jeg kom opp, slik at dagene har gått med på rydding og vasking. Så nå skinner huset, og alt er i orden. Greit å ha det gjort ferdig også. :)

Jeg tok jo toget opp hit forrige lørdag, og aldri har jeg vel stirret så iherdig ut av togvinduet i 7,5 time. Jeg lette febrilsk etter snø eller barmark. Jeg hadde troen på Saltfjelle lenge, men etterhvert som vi passerte store deler av Saltfjelle innså jeg at plan 1 var bare å glemme. Det blir for vanskelig. Så nå er det bare å få ting i orden, og komme seg ned til Snåsa.
Har fått masse hjelp med videre ruteforslag fra Snåsa, så alt ser lovende ut.

Håper å være igang igjen i løpet av 14 dager-3 uker. Planen er å komme igang å få inn en rutine på "sommerlivet" før jeg reiser hjem til mammas 50 års dag. Etter feiringen, får jeg selskap med på turen et stykke, så da er det greit å har rutinene på plass:)

Ellers så prøver man å nyte dette med å bare slappe av, men merker at det er ikke bare enkelt. Jeg lengter ut, lengter noe enormt. Satser på å tilbringe neste uke på fjellet, både for å venne meg på ryggsekken, og hundene på kløv.

Da reiser jeg opp til nord...

2009-05-01T21:14:00.002+02:00

I morgen tar jeg toget opp til Bodø, og Nygårdsjøen, for å få planlagt min videre drømmereise. Der oppe sitter mine 4-beinte å venter på at jeg skal komme opp. Nå blir det opptrening med kløvsekk, omlegging av rute, og ny organisering av depoer.

Håper å komme igang snarest mulig nå, alt som skulle være gjort her nede er gjort. Antibiotika kuren er ENDELIG ferdig, min tanteunges supershow er ferdig, og det hele toppet seg da jeg for 2 dager siden ble tante for 3 gang, dette var stort:) Så nå er det bare snøsmeltingen, planleggingen og pakkingen som gjenstår før jeg atter en gang er tilbake må min flotte tur nordover.

En person har meldt sin interesse til å bli med å gå et stykke sammen med meg, det setter jeg selvfølgelig stor pris på, og tar gjerne i mot flere:)

Endelig snart ferdig....

2009-04-26T23:24:00.004+02:00

Dagene er forferdelig lange...og jeg prøver å gjøre så mye som mulig for å slippe å tenke på turen bare for en liten stund, men det er vanskelig. Den snurrer der oppe hele tiden. Og uansett hvor jeg treffer kjentfolk er første spørsmål: "Har dere sluttet på turen", eller..."dere skal fortsette ja??" Hva hendte med "hei, det var lenge siden" eller "hei, hvordan har du det da?" hehe..:)
I morgen er jeg endelig ferdig med antibiotika kuren, noe jeg er veldig glad for, da den har herjet med kroppen min lenge nok nå. Håper bare at betennelsen er borte å blir borte en stund nå.

Planen er fortsatt å reise nordover for å sjekke snøforholdene, og forhåpentligvis starte å få gått et stykke videre på ski, men jeg er klar over at vi ganske snart har 1 mai...og at det kan se dårlig ut. I går var jeg ute og gjorde "våråinna" rundt huset til mamma og pappa...det var 18 grader, og jeg kunne enkelt og greit jobbe i baroverkropp og oppbrettet bukse...

Beklager den enormt hvite hudfargen alle andre steder enn i ansiktet, men som dere kanskje skjønner har resten vært dekket av solid ullundertøy:)

Noe positivt er det selvfølgelig med at det er så varmt her, snøen smelter raskt i trøndelag, noe som tilsier at det om ikke så alt for lenge er mulig å starte på fra Snåsa igjen:)

Det er helt avklart nå, Arnt Helge blir ikke med videre på turen. Permisjonen hans går ut i juni, og han føler at det blir litt håpløst å skal begynne å gå sammen med meg når snøen smelter, det blir mer stress enn kos, og dette har jeg forståelse for.
Selvfølgelig blir det rart, uvant å muligens ensomt å gå alene, vi har inn arbeidet en flott rutine på det meste, men det må vel gå bra me bare oss jentene også (les: meg, Juska og Ulva)

Jeg befinner meg fortsatt i trøndelag, ble igjen da Arnt Helge reiste nordover, da min storesøster har passert terminen sin. Håper å få med meg min nye tanteunge før jeg setter igang igjen. I tillegg er det selvfølgelig den DUMME antibiotikan som har satt en real pause. Gleder meg vilt til å bli ferdig med denne i morgen:)

Hundene vet jeg er klar for ny tur, eller...hm...Dino er nok fornøyd med litt kortere turer fremover tror jeg:) han skal få nyte pernsjonist tilværelsen sin i litt roligere former nå. Han har gjort en kjempe innsats, vært kjempe flink:)

Så jeg sier det igjen, om noen skulle ønske å bli med å gå et stykke sammen med meg er det bare å ta kontakt:) Kjent eller ukjent...du er hjertlig velkommen til å bli med å gå et stykke:)

Oppdateringer

2009-04-21T03:59:00.002+02:00

Da tenkte jeg at jeg skulle informere om at det er lagt ut noen bilder fra deler av turen på hjemmesiden min :http://nplbilder.tureroveralt.no/#home

I tillegg er også hjemmesiden blitt oppdatert, skal få ordnet mer etterhvert:)
Adressen hit er: www.tureroveralt.no

Håper dere liker det.

noen jobber litt for mye i mot meg akkurat nå!!

2009-04-20T10:56:00.002+02:00

Kroppen har gitt meg en ukes permitering, den er litt for glad i betennelser om dagene. Jeg har derfor gitt den en sterk kur med antibiotika og håper at dette skal gjøre underverker. Start dato for videre reise må derfor utsettes 8 dager til:(

Men greit å få ordnet dette mens jeg uansett er hjemme. Her i Malm er det kaldt og flott om natta, det snør litt om dagen. Onsdag går turen nordover med bil. Det blir stopp i Nordli for å hente depo pakken, deretter kjøres det nordover på leting etter snø. Regner med å kunne starte rundt Saltfjell området. Blir å gå på ski så langt man kommer frem til 10. juni. Deretter blir det stans med skigåing. Mamma fyller 50 år, og skal ha kalas, og hun ser helst at jeg stiller på det. Etter bursdagsfeiringen blir det start i Snåsa, med sekk og hunder med kløv.

Så hvis noen av dere som leser bloggen min har lyst til å bli med å gå på sommerstid er det bare å ta kontakt. Send mail til tonice@netcom.no

Turen blir å fortsette.

2009-04-16T20:39:00.002+02:00

Koselig å se at du fortsatt er inne og følger med bloggen vår.
Til alle dere bekymrede følgesvenner så kan jeg trøste dere med at turen blir å fortsette. Dato for oppstart er bare litt uklar, men håper på å komme igang i løpet av neste uke.
Slik det ser ut nå blir vi å prøve å komme oss litt lengre nord, for å kunne forflytte oss videre på snø. Forhåpentligvis klarer vi å komme et godt stykke videre med pulk å ski. Når snøen smelter, blir trøndelag tilbakelagt, og til slutt...finnmark og Nordkapp som er slutten for denne fantastiske turen vår.

Dette er en tur jeg har drømt om lenge, og det er en tur jeg ønsker å nyte. Slik vær og føre har vært i det siste i trøndelag blir forholdene vanskelige, og det blir bare slit med å finne en vei gjennom store elver og overvann.
Nordkapp er ikke målet for turen bare slutten. For oss er det å være på tur lenge og å kose seg på tur viktigst. Så selv om ting nå ikke har gått helt etter planen, har jeg tenkt å nyte resten av turen uansett hvordan det blir, om det blir litt oppdeling av ruta, så får det bare bli det. Da vi startet fra Lindesnes var jeg veldig i mot dette å dele opp langsen, men etterhvert så ser man at det noen gang bare blir sånn. Det føles ikke riktig å nå "hoppe" over trøndelag for så å ta den litt senere, men hvis dette kan hjelpe til at vi kan forflytte oss lengre på ski, er dette noe jeg er villig til å gjøre. Det å gå på ski mens våren presser vinteren bort er en opplevelse jeg gjerne også vil oppleve. Nå har vi opplevd masse nysnø, -35* grader, masse vind og kulde, nå vil jeg gjerne også oppleve varmere temperaturer og snøsmelting. Men alt til en hvis grad. Når forholdene bli såpass vanskelige som de ble på etappen fra Gjevsjøen til Snåsa, kommer jeg ikke til å ta noen sjanser.

Dette er en eventyrlig reise, en drøm som endelig går i oppfyllelse...men det er ikke for en hver pris. Jeg elsker å være ute i naturen, elsker å være på tur, og det å kose seg er viktig. Men massevis med regn og ski/pulk hører ikke sammen, og jeg finner lite kos med dette. Nå hører jeg at snøen laver ned i Troms å Finnmark, dette gir meg ny giv:)

Jeg lover å holde dere informerte om dato og sted for videre reise. Og jeg håper dere også vil følge oss videre på vår tur nordover.

2009-04-15T19:49:00.004+02:00

Legger ut et bilde tatt på Gjevsjøen, før vi vendte neste vestover og gikk mot Snåsa. Hundene ligger utslåtte på hver sin flekk på gulvet, og jeg har lagt meg ned sammen med dem i frustrasjon for at vi ikke kommer oss til Nordli.

På karte var denne merket av som en liten bekk....så ikke helt ut som en bekk da vi passerte.....!!

4 mil tilbakelagt fra Gjevsjøen til Snåsa. 4 stykk våte turfølger venter på å bli hentet hjem. På dette tidspunktet var vi nok alle 5 rimelig glade for det valget vi hadde tatt om å bli plukket opp. Det var en lang og våt etappe.

Påska 2009

2009-04-13T17:29:00.001+02:00

Påska er plutselig over og her sitter jeg.....
Første del av påsken ble tilbragt på Frøya til min storesøster, og siste rest på Flatanger på hytta vår. Begge stedene eier ikke snø, så alt har føltes veldig spesielt.

Jeg lovet å ta en avgjørelse i løpet av påska, men jeg sitter her uten spesielle svar. Jeg har sjekket værmeldingen, og den virker ikke lovende. Jeg har snakket med folk som befinner seg i Snåsa, som sier at snøsmeltingen er startet for fult. Arnt Helges permisjon er snart utgått. Så som du skjønner er ikke en avgjørelse enkel å ta.
Men påska er blitt brugt til fullstendig avslapping, og det har vært godt. Det har vært sol og varmt, og INGEN snø.
Et av depoene ligger på ICA i Nordli, og må hentes uansett. Jeg er fortsatt i tankeboksen, og kommer til å holde dere oppdatert. Slik det ser ut nå blir jeg å fortsette turen fra Snåsa alene, sammen med Ulva og Juska.
Jeg tenker fortsatt......

Venter sårt på minusgrader og snø.

2009-04-08T00:43:00.004+02:00

Legger ut en film fra vår siste dag før ""ferien"", masse vann....våt...og vanskelige forhold. I mellomtiden sitter jeg å håper på minusgrader og snø, men nå spretter "leirkallen" opp ute her,og plussgraderne kryper stadig oppover, så det er mulig jeg venter forgjeves. Men jeg mister ikke trua enda...:) Takker for all forståelse og koslige ord, setter virkelig pris på det. Har bare litt vanskeligheter for å godta hele situasjonen akkurat nå, men prøver å slappe av å nyte påsken sammen med familien. Jeg lover å holde dere oppdatert. Skal oppdatere med noen bilder også på hjemmesida etterhvert. Håper det kan være noe som fenger litt nå som alt annet står stille:)

En tung, men forhåpentligvis riktig avgjørelse.

2009-04-05T09:18:00.003+02:00

Dag 86
Været ble heller dårlig idag, og vi valgte å bli på hytta. Noe som viste seg i løpet av dagen å være et godt valg. Hundene er også slitne, og satte stor pris på å få ligge å slappe av. Vi hørte ikke en lyd fra dem på hele dagen.
Feieren kom på hytta, noe som gjorde at AH tok del i snømåking for å gjøre rømningsveiene tilgjengelig. Og jeg kastet meg med på vasking av hytta(rørene ned til ovnen var tett å aske å sot fylte hytta en periode) Ettersom Nina fra DNT var der å satte stor pris på innsatsen, fikk vi siste døgnet her gratis. Tusen takk Nina, det setter vi stor pris på.
Resten av dagen gikk med til avslapping. Jeg vasket og ryddet og pyntet litt ekstra i hytta, bare for å få dagen til å gå.

Dag 87 (1.april)
En sen start i dag. Før vi dro fra Holden fikk vi bli med Jan inn i museet på Holden. Her var masse gamle saker, var moro å se.
Da vi først kom oss i gåingen tok det ikke Ulva lang tid å finne en skatt som lå nedgravd i snøen. Etter vi hadde gått ca 1 km, stoppet plutselig alle hundene opp. Jeg fikk Juska og Dino igang, men Ulva ble stående uten å rikke seg. Da jeg kom bort til henne for å se hva det var som var så spennende, dro hun plutselig opp et sauehode fra snøen, og sprang så stolt avgårdet med dette i munnen. Til hennes glede og min store fortvilelse. Jeg er vel ikke så helt sikker på om jerven ble så glad når han kom tilbake å så at matlagret var flyttet.
I løpet av denne natten ble en stor avgjørelse tatt. Vi blir å gå til Nordli, deretter ta en ukes pause. Det er så lite futt i hundene, og vi håper at en ukes ferie skal hjelpe på slik at de får ny energi. I tillegg skal vi prøve å effektivisere fremdriften vår. Ting tar for lang tid, og hundene tar for ofte pauser, og det blir for liten fremdrift. Frem til nå er det kun Juska som har jobbet, og hun blir sliten i kroppen, og trenger flere pauser desto lengre dagsetappene er. Ulva er nå blitt 14 mnd gammel, og sterk som en bjørn, og skal derfor få lov til å begynne å jobbe litt sammen med Juska. Vi blir derfor å droppe den ene pulken, komprimere alt. Og Ulva og Juska skal sammen trekke en av pulkene. I stede for den ene pulken, blir vi å ta med en ryggsekk for å ha noe av utstyret oppi. Vi håper med dette at fremdriften vil ta seg betraktelig opp. Vi er nå kommet til Gjevsjøen, som også er kjent fra TV serien " der ingen skulle tru at nokon kunne bu", og forventer nå å være i Nordli innen 2-3 dager. Og forhåpentligvis kommer noen og henter oss der.

Dag 88
Våknet i løpet av natta av at REGNET høljet mot hytte taket. Snudde meg rundt og håpet at det hele ville stanse før det ble tid for å stå opp. Men den gang ei. Våknet opp til regn og kraftig vind. Og når det er kraftig vind her ned i dalen i ly for alt, vil jeg ikke en gang tenke på hvordan det er oppe på fjellet. Jeg tok en tur ned for å snakke med gårdseierne. Trivelig folk dette. De mente også at det nok ville være smart å vente til i morgen med å gå. Værmeldingen lover absolutt ingen bedring utover dagen. Jeg fikk et kart av Nils, et vi plutselig ser at vi mangler. Nils er en real kar:)
Hundene har knapt nok gjort annet enn å sove i hele dag, noe som igjen gjør meg sikker i min sak på å ta ei uke hvile når vi kommer oss til Nordli.
Jeg er veldig rastløs, og synes det er vanvittig kjedelig å bare bli liggende her. Men etter å ha vært ute å tømt pulken for vann 2 ganger idag, setter jeg pris på å kunne tørke alt forran ovnen etterpå. Etter 5 minutter ute i regn og vind er alt vått. Håper på bedring i morgen. Jeg har nå fått klar signal om at vi kan bli hentet i Nordli. Det er godt.

Dag 89
Skuffelse, oppgitthet og fortvilelse.
Våknet opp til like dårlig vær som i går, nesten ubegripelig hvor mye regn som har kommet ned til nå. Jeg hadde bestemt meg for å gå videre i dag, for å komme lengre nordover, for å komme noen annen plass enn akkurat å være her. Jeg føler frustrasjon ved å bare sitte her. Fremgangen er så liten, det føles som at alt har stoppet opp. Og vi har bare kommet til Nord-Trøndelag og Gjevsjøen. Vi er midt inni de store norske skoger, og vi beveger oss ingen plass. Det er stopp....ja...alt har stagnert. Jeg føler meg så hjelpesløs. Jeg vil så gjerne videre, jeg vil legge km på km bak meg, oppleve flere vakre områder av Norge. Vi er ikke en gang halveis enda, og allerede er det blitt stopp. Hundene er slitne, de sinker oss faktisk en del. Men de er familiene våre, vi kan ikke ta denne turen uten at de får være med. Men det er tydlig at ting må gjøres ellers kommer vi aldri til å nå målet.
Jeg valgte atter en gang å ta turen ned til gårdsfolket. Denne gangen med mål om å betale for oss, og komme videre. Men jeg merket raskt bare ved å gå ned til hovedhuset, at regnet høljet kraftig også idag. Etter en stund ble det klart at det ville være smart å bare bli her i dag også. Værmeldinga for morgendagen lover bedringer, så da ble avgjørelsen tatt. I tillegg ble også en ny avgjørelse tatt. Det har falt så enorme mengder med vann i det siste at det er bekker og elver er åpne, samt at det er masse overvann. Nærmeste butikk for de på Gjevsjøen på vinterstid ligger i Snåsa, å denne ruta blir kjørt ganske ofte. Derfor ligger det ganske stabile skuterspor her. I tillegg finnes der bruer over samtlige bekker, elver som må krysses. Det ble derfor endringer i planene. I morgen går vi mot Snåsa i stede for Nordli. Nok en lang kjedelig dag på Gjevsjøen. Det hjelper at folka her er så snille, vi hadde lite mat for å bli en dag til, men Anne Marth ordnet denne saken og ga oss masse god mat vi kunne spise idag.

Dag 90
En utrolig spesiell dag. Vi startet å gå fra Gjevsjøen i høljende reng. Og var våte før vi hadde gått 1 mil. Men skutersporet gjorde det enklere for oss, men over alt hvor vi gikk var det vann, MASSE vann. De småbekkene som var avmerket på karte var nå flom store elver. Og hver lille innsjø var full i overvann. Det var ikke alle plassene som var like enkle å krysse, men vi klarte det på en eller annen måte. Selv om vi var forferdelig våte etter å ha tilbakelagt de 4 milene fram mot Skromo. Hundene er vist heller ikke så glad i overvann. Juska tok STORE omveier for å slippe å traske i noe av vannet. Ulva stivnet bare til noen sekunder i det hun sank ned, for deretter å sette så stor fart at hun til slutt ble liggende å svømme i slapsen.
I Skromo ble vi hentet av mamma, godt å komme inn i en varm bil når man er så våt og kald, men det var med veldig blandet følelse. AH har mest lyst til å ta en pause nå fram til snøen er smeltet bort. Jeg for min del vil ta en ukes "ferie" for så å fortsette nordover. Jeg skjønner det etter milene i går, at hvis det ikke kommer minusgrader snart nå, blir det vanskelig å komme videre nordover med pulk og ski. Og at vi da blir nødt til å vente til snøen smelter bort. For slik det er akkurat nå ute i Nord-Trøndersk natur, er det vanskelig å bevege seg, både med ski og pulk, eller til fots. Dette er noe jeg ikke riktig klarer å ta stilling til nå. Føles merkelig å være hjemme igjen, å som sagt....det er med blandet følelse.
Alt føles egentlig så usikkert akkurat nå, så jeg prøver å ikke tenke mer på det. Nå skal hundene slappe av å hvile seg opp. Det er det viktigste akkurat nå, så får resten komme om noen dager.
Etter 90 dager på tur stilte vi oss på vekta idag når vi kom hjem:
Arnt Helge hadde gått ned: 4 kg
Tonice hadde gått ned: 7 kg
Jeg kommer til å oppdatere bloggen, selv mens vi er hjemme nå, så for deg som er interessert vil det bli ting å lese, og så fort som avgjørelsen er tatt på videre fremgang, vil du bli den første som får vite det.
I mens skal jeg prøve å kose meg sammen med familien, og lade batteriene til hundene.

Liten bilde samling. Det øverste bilde v

2009-04-05T00:24:00.001+02:00

Liten bilde samling. Det øverste bilde vise de tre spreke menn vi møtte på Bringsåsen.
Bilde nr 2 viser Trond og Tor.
Bilde nr 3:
Arvid Vada, utflytta Malmbygg og min rektor fra videregående.
Bilde nr 4:
Tørt brød blir som nytt:)
Bilde nr 5:
Fornøyd gutt venter på at maten skal bli ferdig:)
Bilde nr 6:
Hamburger på boks, noe vi fikk i julegave fra store søster og typen.:)
Bilde nr 7:
Har smakt litt, og til å være hamburger på boks er den absolutt ikke ille. Hadde gjort seg med litt salat på, men overraskende spiselig.

SMS from sattelitt telefon

2009-04-03T19:55:00.002+02:00

Fortsatt på Gjevsjøen.Det har regnet og blåst i to døgn.Vinden har avtatt nå.Våren har gjort stort innhugg.Mye overvann. Arnt Helge

PÅSKEFERIE

2009-04-03T17:59:00.000+02:00

Da blir det til at AH og T prøver å komme seg fra Gjevsjøen til Snåsa i morgen, og at de feirer trønderpåske.

SMS from Sattelitt telefon

2009-04-02T20:26:00.002+02:00

TA EN KIKK PÅ NRK NETT_TV.SØK ETTER GJEVSJØEN ELLER "DER INGEN SKULLE TRU AT NOKEN KUNNEN BU" ARNT HELGE

SMS from 881651434278@msg.iridium.com

2009-04-02T20:19:00.000+02:00

LIGGER FORTSATT PÅ GJEVSJØEN GÅRD.VÆRET HAR VÆRT DÅRLIG I DAG. GJEVSJØEN HAR VÆRT PÅ NRK, DER INGEN SKULLE TRU AT NOKEN KUNNE BU. AH

SMS from 881651434278@msg.iridium.com

2009-04-01T18:41:00.001+02:00

ONSDAG 1 APRIL.ALT VEL.POS:MGRS 33W VM 06905 10153 GJEVSJØEN. OPPHOLDSVÆR OG PLUSSGRADER. ARNT HELGE

Dino og Juska

2009-03-31T15:13:00.001+02:00

Dino og Juska slapper av. Når vi fikk tak i Juska i fjor høst, gikk hun store omveier rundt Dino. Denne turen har forandret hundene,og de har blitt en sammensveiset flokk. Vi er på Holden i dag, været er litt ruskete. Men ble ikke så dårlig som meldt.

Rapport

2009-03-30T19:18:00.001+02:00

Dag 82
Vi kom oss endelig i gang fra Sandvika. Naturen virker endelig kjent igjen, dette hjalp litt på, men uansett så ble dette en tung dag for meg både fysisk og psykisk.
Sola skinte, men det var en forferdelig sur vind som vi hadde fra alle kanter i løpet av dagen.
Vi startet med 4 km etter en MINDRE snødekt vei, og allerede her valgte høyre kne å slå til å gi meg smerter. TYPISK. Dette ble ikke bedre utover dagen, og til slutt klarte jeg knapt å bøye det. Dagen ble avsluttet med 7 km langs MINDRE snødekt vei, for så en km i terrenget. Og da vi ankom hytta (Bringsåsen) kl 17, hadde jeg begynt å vurdere en tidlig avslutning på turen. Men etter 30 minutter var selvfølgelig alt glemt igjen, som så mange ganger før:) På hytta traff vi 3 godt voksne herrer som var ute i nesten samme æren som oss. De tar Norge på langs i etapper. De startet i Halden for 2 år siden, og har nå jobbet seg hele veien opp til Vera. Denne uka skal de gå fra Sandvika til Nordli. Blandt disse 3 var Arvid Vada.(rektoren min fra videregående). Han er Malmbygg, og syntes det var flott å se at det fantes spreke ungdommer i bygda:) Han var sammen med Trond Vidar Veum og Tor Grønvik. Det ble masse hyggelige samtaler. Og de fikk smake tante Bjørgs sjokoladekake, den falt virkelig i smak.

Dag 83
Bitter, oppgitt og frustrert. Er ord som passer for meg på denne dagen. Kneet gjør forferdlig vondt, og AH bestemte at vi skulle bli her i dag. Kneet trengte litt hvile. Det er hovent, og kjennes ut som at det er fylt med potetmel. Og alle vet vi at det betyr at det er betennt. Det kjennes ut som at noe er revet av der inne, men jeg er rimelig sikker på at alt sitter som det skal. Men uansett,dagen ble brukt til å slappe av, leke med hunder og lese husmor por:) Er blitt en del av det på turen. Jeg skyller egentlig på Kjell Ivar her, det var han som startet det hele:)

Dag 84
Smerter eller ei, idag SKULLE vi avgårdet. Vi kom oss avsted på riktig tid(ja, jeg vet vi har stilt klokka, men det orker jeg ikke riktig å ta del i....ikke enda:)). Naturen her oppe er i mine øyne helt fantastisk. Jeg liker Nord-Trøndelag:)
Overskyet og 1 pluss grad idag. Dette blir litt for varmt altså.
Og de fellene jeg har under skia om dagen nå fungerer ikke helt som de skal: i nedoverbakkene bremser de ALL fart, på flatene klabber de, og i motbakkene er de bakglatte....de er HÅPLØSE. Men føret har heldigvis vært mer behjelpelig enn fellene idag, og 4 mil ble tilbakelagt forholdsvis raskt. 3 hundespann har passert oss idag, dette betyr større fart på hundene, og flotte spor å gå etter.
Denne etappen går i kjente omgivelser for meg. Jeg har gått denne turen da jeg studerte friluftsliv ved HiNT.
Det er moro å se igjen de områdene vi slo leir på da vi gikk den turen. Kan vel ikke si at jeg er imponert over vår innsats da, når jeg har passert 3 av de 4 telt plassene bare idag:)
Vi har kommet oss til Gaundalen fra programmet "der ingen kunne tro at noen kunne bo". Her bor onkelen og bestemora til Helena, som gikk i klassen min da jeg studerte friluftsliv.
Da jeg kom hit fikk jeg høre at Helena hadde vært her, men dratt noen få timer før jeg ankom. Bittert. Men onkel Steinar overleverte 2 iskalde bokser Cola med hilsen fra Helena. Jeg bøyer meg i støvet og sier: TUSEN TAKK HELENA:) Du aner bare ikke hvor godt det smakte.
Vi har fått låne oss ei fantastisk flott hytte her på Potetbakken. Den flotteste til nå på turen. Artig å være tilbake her:) Da jeg gikk ut på utedoen i sted er jeg sikker på at jeg hørte ekkoet av Gry som kræsjet i treet her oppe, og Eriks glede og entusiasme i det jeg måtte fjerne en compeed fra et meget betennt gnagsår sist jeg var her oppe:) Jeg mimrer tilbake, og koster på meg et stort smil, mens jeg speider oppover mot Øvervollsbekken:)

Dag 85
Etter en enormt god natt i ei fantastisk hytte var vi klare for å begi oss videre. Vi skrev oss inn i manntall i boka ved Gaundalen, og ga oss på motbakkene opp mot fjellet. Det ble en flott dag med en del vind. Juska har vært sliten idag etter en lang etappen igår.
Det ble en herlig nedkjøring ned til Holden. Og vi ankom hytta i forholdsvis tidlig. Dette var godt for alle mann. På hytta møtte vi Nina som jobber i DNT og hun hadde med seg hunden Kira. Ulva var overlykkelig og fikk springe å leke sammen med Kira. Men det tok ikke lang tid før hun ble sliten og ville heller ligge å sove. Det hadde nok aldri hendt hjemme. Godt å se at hun tar seg ut i løpet av dagen. Nå slapper vi av å håper været lurer værmeldinga imorgen slik at vi kommer oss videre:)

Multimedia message

2009-03-30T17:49:00.001+02:00

Mandag 30 Mars. Alt vel.
Pos: MGRS 33W UM 97358 05735 Holden. Gammelt gårdsbruk overtatt av DNT og Statskog. Vær: 0 grader, snø, 2 sek/m vind, 100%skydekke. Arnt Helge

SMS from 881651434278@msg.iridium.com

2009-03-29T23:03:00.002+02:00

SØNDAG 29 MARS.ALT VEL.POS:MGRS 33W UM 86501 01101 GAUNDALEN GÅRD. VÆR: 1MINUS,VINDSTILLE,OPPHOLD. ARNT HELGE

28.mars

2009-03-28T22:18:00.003+01:00

Fortsatt på Bringåsen pga vondt kne

Fredag 27 Mars. Alt vel. POS: MGRS 33V U

2009-03-27T17:40:00.002+01:00

Fredag 27 Mars. Alt vel. POS: MGRS 33V UL 65412 79614

POS: N 63*49.079 E012*15.933

Bringåsen DNT Hytte.

Vær: 10 minus,7 sek/m vind. 50%skydekke,opphold.

Hm....hva skjedde egentlig i dag....?

2009-03-26T20:21:00.002+01:00

Vi kom litt sent avgårde fra luksus hytta etter å ha ryddet og pakket. Vi var i fint driv,og ble plutselig oppmerksomme på at vi passerte Innstua. Her sto det 2 pulker utenfor hytta, vi stoppet her for å se om det fantes et kart over det området vi nå skal inn,da vi mangler et kart her.
Og her møtte vi Marius Montarou som også er ute å går Norge på langs. Han startet nordpå i høst og hadde noen måneders pause rundt juletider, og startet opp med ski og pulk i slutten av februar. Han har med seg kompisen Anders som har vært med å gått fra Sørli-Meråker. Her ble vi tilbyd kaffe og en trivelig prat, det er mye å snakke om når man treffer en NPL-vandrer:) Tiden gikk raskt og plutselig var klokken 15.30, og det føltes litt meningsløst å begynne å gå da. Vi bestemte oss derfor for å bli her, spise opp en del av maten vi har fått, og få en hyggelig prat:)
Viltgryten fra tante Bjørg har falt godt i smak til alle mann her nå. Fabelaktig godt var ord som ble brukt her i sted:)
Nå er det litt brunt sterkt vann, øl og ostekake som står for tur. Deretter er det senga, satser på å komme oss tidlig avgårde i morgen. Bringsåsen skal nås i morgen. Vi takker Marte for alt hun har stelt i stand til oss:) Det har vært super koselig:)

Dag 80

2009-03-26T00:38:00.002+01:00

En lang minnerik dag er over. En dag jeg har sett fram til i så lang tid, som plutselig er over. Mamma og tanteungen min Ingrid kom hit sent i går kveld, med masse pakkenelliker, her var depokasser, frokost, snickerskake,pizza og mye mer. Det ble en sen men koselig kveld. Jeg fikk i tillegg en god dusj med shampo,balsam og såpe, før jeg kunne legge meg i en seng med rent sengetøy....en helt ubeskrivelig god følelse:)

Dagen idag startet med en koselig frokost, for så et lettere virvar med pakking. Noe skulle hjem, noe skulle med på turen nå, og noe skulle sendes til neste depo. Det var mildt sagt kaos. Litt senere på dagen da vi begynte å få kontroll på sakene kom mormor og tante med flere poser med godsaker. Bløtekake fikk vi også:) Arnt Helge fikk en maskin levert i hånden, og dermed forsvant både hår fra hodet og i ansiktet, hyggelig å se gutten igjen:) Etter en kort men trivelig stund begynte de å vende nesen hjemover igjen. Jeg synes tiden gikk fort, så alt for fort.
Det ble en litt tung avskjed med mamma og Ingrid. Dette er noe jeg har sett frem til så lenge, også er alt plutselig over. Men det har vært utrolig koselig:)
Det tok ikke lange stunden før vi fikk besøk på nytt. 1,5 time senere kom ei god venninne av meg, Marte Haugan, inn døra med 3 poser med herligheter. Her vanket taco, vin, øl, cola, ostekake m.m. Vi har hatt en kjempe koselig kveld, med historier og latter:) Setter vanvittig stor pris på dere alle, og alt dere har ordnet i stand til oss. Jeg er stygt redd for at det blir tungt og komme igang i morgen etter en så fantastisk dag. Det virker som at alle har en hensikt med å fete oss opp når de treffer oss:) Så om ikke pulkene er veldig tunge i morgen,er i allefall vi blitt litt tyngre etter alle disse godsakene:)
Tusen takk til dere alle.

Jeg merker godt i løpet av denne turen at jeg opplever mine egne følelser som veldig forsterket. Jeg har nok aldri vært: så glad, så oppgitt, så sint, så irritert, så lei meg, så enormt forbannet noen gang som på denne turen. En litt skremmende, men lærerik opplevelse hvor jeg virkelig lærer meg selv å kjenne.
Jeg er nok ikke den enkleste å være sammen med 24/7, men Arnt Helge gjør en utmerket jobb så langt.
Mens jeg er den ivrige, energiske temperamentsfulle, sta og bestemte, er Arnt Helge den rolige,beherskde, som hele tiden har full kontroll over alt av følelser :) Så vi utfyller nok hverandre ganske godt, og jeg tror da vi klarer oss fint:)

Deretter....

2009-03-25T20:48:00.002+01:00

Kommer ostekake:)

Marte på besøk og disker opp med taco,vi

2009-03-25T19:14:00.002+01:00

Marte på besøk og disker opp med taco,vin og øl:)

Sponsor.

2009-03-24T11:38:00.002+01:00

Ikke nok med at vi har fått: sodd, øl, flatbrød, nydelig frokost, matpakke og låne hytte. I tillegg har vi også fått oss buffer:) Tror egentlig bare Erik må sende oss logoen til DETNORSKE:) Vi inkluderer de som våre sponsorer nå:)

Endringer i planene.

2009-03-24T11:33:00.002+01:00

Her har det blitt noen endringer. Det viser seg nå (mulig at vi er litt trege) at Sveet gjestgiveri er stengt. Noe som gjør det litt vanskelig for oss å møte familien der. Etter å ha sjekket andre muligheter i Vera endte vi opp med å gå til Innstu å vente der på depo å familien. Og da alt var pakket i hytta og vi var klare til å laste opp pulkene, som så mange ganger før, kom Kjell. Kjell er driver på stedet for sparebank 1 sammen med DETNORSKE. Kjell tilbød oss å låne hytta her frem til torsdagsmorgen. Vi er overlykkelige. Så masse snille folk. Må bare si at det er fryktelig deilig å være i Nord-Trøndelag. Vi bøyer oss i støvet og sier TUSEN HJERTELIG TAKK til Sparebank1 og DETNORSKE:)

Bursdagshilsener

2009-03-24T08:31:00.001+01:00

Vi må nesten få gratulere Kenneth Mjelle med 30 års dagen igår. Håper alderen behandeler deg godt:) I tillegg ønsker vi Kristin Pedersen til lykke med dagen idag:) håper dere slo dere sammen å laget en fest:) Mange klemmer fra oss til dere:)

Oppdatert turrute

2009-03-24T08:12:00.001+01:00

Etappe 1: Lindesnes - Ljosland 123,2 km 5 daga
Etappe 2: Ljosland - Haukelisæter 157,5 km 14 daga
Etappe 3: Haukelisæter - Finse 119 km 7 daga
Etappe 4: Finse - Tyinkrysset 91 km 5 daga
Etappe 5: Tyinkrysset - Otta 113 km 6 daga
Etappe 6: Otta - Folldal 63,5 km 3 daga
Etappe 7:Folldal - Røros 115 km 6 daga
Etappe 8: Røros - Storlien ca. 125 km 6 daga
Etappe 9: Storlien - Nordli ca. 211 km 9 daga (Vera)
Etappe 10: Nordli - Hattfjelldal 172 km 7 daga
Etappe 11: Hattfjelldal - Kalvatnet ca 110 km 5 daga
Etappe 12: Kalvvatnet - Sulitjelma 140 km 8 daga
Etappe 12: Sulitjelma - Abisko ca. 214 km 10 daga
Etappe 13: Abisko - Helligskogen ca. 127 km 8 daga
Etappe 14: Helligskogen - Masi ca. 120 km 5 daga
Etappe 14: Masi - Skadi ca. 120 km 5 daga
Etappe 15: Skadi -Knivskjellodden - Nordkapp 103 km 6 daga
Dette er bare sånn ca slik vi blir å gå, noen endringer blir det.
Her er det bare og følge med bloggen så får dere oppdateringer.

Dagen i dag

2009-03-24T00:23:00.002+01:00

Det ble en lang dag, med en del slit,men akkurat nå virker alt absolutt verdt det. Vi slo camp igår like ved skuterleden, noe som skulle gi oss et godt utgangspunkt for dagen idag. Men med vår flaks hver eneste gang, hadde det selvfølgelig kommet 30 cm nysnø i natt. Så selv med harde skuterspor i bunnen ble det tungt. 4 km før veien ved Skalstugu møtte vi heldigvis et skuterspor og farten gikk litt opp. Mørket begynte å falle på da vi fortsatt hadde 8 km igjen å gå før vi nådde Norge, Nord-Trøndelag og Sandvika. Det ble en litt strabasiøs ferd nedover på brøytekanter og is mens trailerne suste forbi. Og lykken som møtte oss på Sandvika kan dere jo lese om lengre ned:) vi har fått låne ei luksus hytte, og er invitert inn på frokost i morgen tidlig. Endelig noe godt som skjer for oss også. :)
Arnt Helge har slitt med "kjink" i ryggen idag, mens høyre kne for min del klikket på tur ned mot Sandvika. Men vi satser på at en god natt søvn utfører mirakler slik at vi kan begi oss på de 2 milene til Vera i morgen.

Ute nå er det -20* grader. Godt at det er blitt kaldt igjen, men veldig godt å ha en luksus hytte å sove i også:) Tusen takk til Detnorske:)

Sandvika

2009-03-23T23:39:00.002+01:00

Etter å ha godt 35 km idag, kom vi frem i mørket til Sandvika. Her skulle jeg inn å høre om gode råd og traff 4 trivelige karer fra detnorske som bød på sodd og øl:) luksus rett og slett. I tillegg har de nå tilbyd oss å låne ei hytte her. Dette må sies å være gode hjelpere:) vi setter umåtelig stor pris på dette:) det har vært en lang dag, vi er slitne nå. Blir nok Vera i morgen. Heldigvis ikke så langt dit nå:)

Multimedia message

2009-03-23T10:08:00.002+01:00

Frokostgørra.

Anonym på Solgløtt

2009-03-22T19:06:00.001+01:00

Nå må anonym på Solgløtt finne fram skiene og formen, da det antas du stiller i Vera på onsdag eller torsdag for å dra pulken noen kilometer :-)

SMS fra Tonice

2009-03-22T18:47:00.005+01:00

Da har vi slått leir etter å ha tilbakelagt 25 km. Endelig er vi omgitt av grantær igjen, slik at vi har funnet en kanon leirplass i kveld. Godt å være omgitt av skog igjen etter mange, mange dager uten :-)
Dagen i dag har dessverre vært litt tung, da jeg høyst sannsynlig har gått med litt feber og en vond hals. Har seriøst føltes ut som dette var min første tur på ski på 3 år.....det har vært en heller tung dag.
Hundene er også ganske slappe, så farten har uansett ikke vært så stor.
Målet for morgendagen er Innstua i Sandvika, vi krysser atter over til Norge igjen.
Denne gangen er det Nord Trøndelag og det føles kanon godt:-)

Bli en lang dag om vi skal nå Innstua i mårrå.....34 km.....så vi love ingenting

Multimedia message

2009-03-22T18:24:00.002+01:00

Søndag 22 Mars. Alt vel. Pos: MGRS 33V UL 63746 296291

Pos: N 63*22.156
E012*16.497

Nordre Rensjø.
Teltovernatting.
Vær: 2 minus, lett snø, 0 m/sek vind. 80 skydekke.

Teltplass

2009-03-22T18:16:00.002+01:00

22.mars

2009-03-22T13:23:00.001+01:00

Turfølget er på tur i retning Sandvika.

(lagt inn av Hanne)

Storlien

2009-03-21T18:01:00.002+01:00

Min aller største kjærlighet.

2009-03-20T19:51:00.002+01:00

Det å kunne gå i egne tanker
Det å kunne følge en trukket led
Det å bruke kroppen
Og ta venner og familie med.

Det å kjenne hjerte hamre
Og svetten piple frem
Det å se fugler fly,
Og føle seg like fri som dem.

Det å sette seg ned å ta en pust i bakken
Og være omgitt av grønt og frodig land.
Det å kjenne solen varme,
Å rusle barfot i god og myk sand.

Det å kjenne roen,slappe av,
Å komme bort fra mas og støy.
Det å gå i myr og tungt terreng,
Og faktisk synes dette er gøy.

Det å bruke mange muskler
På en å samme gang.
Det er så godt å drive friluftsliv
I et så vakkert land.
 Tonice © 05.12.06

SMS fra Tonice

2009-03-20T16:36:00.001+01:00

20.mars
Værfast i dag :-(
Va ut på do og blest over ende :-) Ingen vits å starte avgårde da ......BITTERT

Blåhammarkleppen

2009-03-19T16:52:00.001+01:00

Da har vi sagt oss fornøyd for idag. Det blir litt tidlig men vi har ankommet Blåhammarkleppen og sier oss fornøyd med det. 18 km er tilbakelagt og i morgen blir det Storlien. Her er det veldig masse folk, heldigvis har vi hunder og er blitt plassert på et hunderom lengst borte fra alle.:) Hundene har atter en gang hatt en tung dag på jobb å ligger nå å sover. Vi var selvfølgelig like uheldige i dette fjellområdet som i mange av de andre. I Jotunheimen hadde vi dårlig sikt å fikk ikke sett Besseggen, i Rondane hadde vi dårlig sikt å fikk ikke sett Rondaslottet og her har vi hatt dårlig sikt å fikk ikke sett Syltoppen:)

Men vi har heldigvis fått sett my annen vakker natur:)

2009-03-19T12:22:00.002+01:00

SMS fra Tonice

2009-03-18T22:12:00.006+01:00

Da har vi kommet til Storerikvollen, moro å være tilbake. Arnt Helge er i dårlig form i dag, influensalignende symptomer. Godt å vite at han også kan være småpjusk noen ganger. Et godt tegn på at han er menneskelig :-)Vi fikk så vidt sengeplasser da vi kom hit i kveld, full stue. Godt å se at nordmennene endelig begynner å komme seg ut. Snøen som lavet ned i går gjorde dagen i dag veldig tung. Hundene har også hatt en tung dag i dag. Juska har enkelte steder "svømt" i snø med pulken etter seg. Ulva har vært rolig og snill som et lam hele dagen. Kan nok ha noe med løpetiden å gjøre. Hun har løpetid for andre gang i år!! Dino har hatt en tung dag i sporet, men har passet på å få kost seg med steiner og pinner så ofte energien har vært til stede.
I morgen blir det utlandet:-)

Multimedia message

2009-03-18T21:58:00.002+01:00

Onsdag 18 Mars. Alt vel. Pos: MGRS 32V PR 50491 01546 STORERIKVOLLEN.

Multimedia message

2009-03-18T20:50:00.002+01:00

Vi er på Storerikvollen, DNT hytte. Helt stappa med folk her. Skulle ønske vi lå i telt istede. Arnt H

Dag 72

2009-03-17T21:59:00.002+01:00

Endelig har været roet seg slik at det ser ut til at vi kommer videre imorgen. Men dagen har bragt med seg MYE snø noe som vil gjøre morgendagen til en tung dag. Vi er fortsatt litt usikker på om det blir Storerikvollen eller Blåhamnarstuga imorgen, den avgjørelsen tar vi underveis.

Kenneth som den motivasjonskilden han er har satt opp planen for oss videre:) Jeg ble nødt til å sette meg ned å regne på det selv nå i kveld. Og bare så det er sagt har vi allerede gått 941 km....ikke usle 650 som sjefen påstår:) Og vi håper jo virkelig at vi holder et høyere tempo nå enn i starten av turen. Kan i allefall ikke huske sist vi flyttet oss 2 km på en dag;) Men ingenting er sikkert, det er langt igjen og mye kan skje. Men inntil videre prøver vi å nå fristen 1 juni:)

Dagen i dag har gått med til avslapping å små tjon, i godt selskap av Øyvind Grønning og hunden Mira. Koselig å treffe andre folk underveis i løypa, spesielt når det er trøndere;)

Men vi håper på å nå det store utlandet imorgen, så får vi se om vær og føre er villige til å hjelpe oss dit:)

Hvile/"vær""fast"dag.

2009-03-17T12:13:00.003+01:00

Etter forholdsvis lange etapper og spesielt den på over 4 mil kjennes det på kroppen. Og til syvende og sist behøver kroppene våre litt ekstra hvile. Og da vi våknet i dag tidlig sto vinden ganske kraftig på, samtidig med at snøen lavet ned. Vi valgte å se det litt ann, og været viser seg å være veldig skiftende her oppe. Derfor valgte vi enkelt og greit å ta en hviledag idag. Så for dere som venter på oss litt lengre nord, får dere bare se det litt an. Forresten for alle dere jegere som jakter rype. Her finnes kull på over 30 ryper:) vi skremte opp ett i går:) skal si det ble fart på hundene:)

Nedalshytta.

2009-03-16T16:01:00.003+01:00

Det var tungt og komme igang idag for oss alle. De 4 mila fra i går satt godt i kroppen. Men det var heldigvis ikke så lang etappe idag. Bare 18 km tilbakelagt i dag, og vi ankom hytta rundt klokka 15. Her møtte vi Øyvind som driver og snekkerer på hovedhytta. Han har også hund så det ble et forferdelig spetakkel da vi kom opp hit. Nedalshytta får terningkast 6,da de har tilrettelagt med hunderom og bur på rommene. Dette gjør alt så vanvittig nye enklere for oss. Var godt å komme frem såpass tidlig, godt å få slappe litt ekstra av, og i tillegg har vi masse som må fixes: ski og pulker skal glides, ullvotter og vindvotter skal sys, hælpartier skal luftes,matkassen skal teipes.....osv :) Sykt godt å endelig være i kjente trakter:)

Et lite bilde utvalg fra Røros til Stugg

2009-03-15T23:29:00.002+01:00

Et lite bilde utvalg fra Røros til Stuggudalen.

Væktarstua.

2009-03-15T21:40:00.002+01:00

Vi var forferdelig sene med og komme igang idag, men det ble sent før vi kom oss i posen igår da camp ikke var klar før klokken 20.30. Men selv om vi kom sent igang idag har vi gått lengre enn vi egentlig hadde planlagt. Planen var å gå 25 km....i stedet ble det 41 km. Vi er godt fornøyde selvfølgelig, og har gjort oss ferdige med det meste av vei for en stund og det er vi,skiene og pulkene våre veldig glade for. Vi kom frem hit klokken 21, og da dama som driver stedet sa de ikke hadde noen rene rom sa jeg meg villig til å ta et skittent et. Men da klarte hun selvfølgelig å finne et rent et:) Hundene har nå fått mat å gått i dvale. Nå er det var tur å spise litt,og deretter gå i dvale. Frokost klokken 8.... Den blir litt hard men det får være så:) Imorgen blir det Nerdalshytta og Sylane.....jeg gleder meg:)

Multimedia message

2009-03-15T21:08:00.002+01:00

Søndag 15 mars. Alt vel. Pos: MGRS 32V PQ 46961 78706 VÆKTARSTUA, TYDALEN. VÆR: 6 MINUS, 100% SKYDEKKE, 3 SEK/M VIND. VÆRT PÅ TUR I 70 DAGER I DAG. GÅTT CA 40 KM.

RØROS

2009-03-15T12:17:00.006+01:00

Løs Ulva

2009-03-15T11:14:00.002+01:00

Ulva har kommet seg løs iløpet av morgenen. Tok en titt inn i teltet gjennom lufteventilen.

Godt med litt kulde.

2009-03-15T09:53:00.002+01:00

Godt med litt kulde igjen, lei av mildvær.

Multimedia message

2009-03-14T22:09:00.002+01:00

LØRDAG 14 MARS. ALT VEL. POS: MGRS 32V PQ 37397 53326 JAMTVOLLEN. GÅTT CA 27 KM. VÆR: 10 MINUS, 0% SKYDEKKE,VINDSTILLE. TELTOVERNATTING. SNØDYBDE 110 CM. ARNT HELGE

Trøndelag viser seg på sitt vakreste:)

2009-03-14T22:00:00.002+01:00

Det var med godt mot og godt humør vi forlot Røros idag:) Naturen viste seg fra sin aller vakreste side med varme, sol og blå himmel. Etterhvert som timene gikk idag, ble det mindre å mindre folk i den trafikkerte skiløypa. Godt mulig at dette hadde sammenheng med at vi kom lengre og lengre fra Røros også:) Fra skiløypa tok vi turen nordover fra Klasberget og ned retning Aursunden. For å være helt sikker på om isen var trygg tok jeg turen innom ei hytte. Her ble det jubel og stor stemning når de fant ut at jeg var ute å gikk på tur på langs av landet vårt:) Isen skulle være trygg fikk jeg beskjed om slik at vi tok turen over Aursunden. Da vi nådde over på motsatt side begynte det å bli skumt og dagens marsj begynte å merkes på kroppen. Vi slo til med 3 km til mens vi lette etter en ok plass for camp. Campen var på plass 20.30. Nå har vi alle spist dagens rasjon med mat og skal krype opp i soveposen:) Minus 11 grader ute. Jeg er litt småkald og gleder meg på en varm pose nå:)

Tren mer?

2009-03-14T13:44:00.002+01:00

Etter å ha sittet her å spist lunsj langs en av Røros mest trafikkerte skiløyper å studert skiløperne ser vi at det er mange som har godt av en tur ut. I tillegg må vi nok oppfordre alle de som løper rundt her i kondomdress og sekk på ryggen å trener til birkebeinerrennet legge inn et par ekstra treningsøkter....det er vel ikke meningen at skiturister med pulk skal renne i fra disse birkebeinerfolka??

Må takke mamma for at hun orket å kjøre helt til Røros for å tilbringe noen timer sammen med meg:) det var enormt godt å se henne igjen:) tusen takk:)

Da er lunsjen over,vi skal trekke kø lapp å komme oss inn i rekka langs skiløpere her nå:)

Lunsj

2009-03-14T13:21:00.002+01:00

Veldig heldig med været idag:)

2009-03-14T11:57:00.002+01:00

2009-03-13T17:38:00.002+01:00

2009-03-13T17:22:00.002+01:00

Sååå glad blir vi når mamma byr på kaffe late og varm eplekake med is:)

Mmm....

2009-03-13T17:17:00.002+01:00

Godt me mamma på besøk:)

2009-03-13T16:27:00.002+01:00

Sommerfugler i magen.

2009-03-13T14:40:00.002+01:00

Har sovet litt dårlig inatt, vært våken flere ganger for å sjekke klokken. Har hele tiden håpet på at det skulle være langt på dag, men nei....så heldig har jeg ikke vært. Idag får jeg nemlig besøk av mamman min, og jeg gleder meg som en liten unge på julaften:) Nå er hun her straks, det skal bli vanvittig koselig å se henne igjen. Første møte med noen jeg kjenner siden vi startet på Lindesnes 5.januar. Å ja.....jeg er et følelses mennesket og mine nærmeste betyr vanvittig mye for meg:)

Tusen takk.

2009-03-12T20:43:00.002+01:00

Vi er nødt til å takke ekteparet Hilmarsen fra Tolga som hjalp oss kjempe masse med ruta inn til Røros. Ruta var fantastisk hele veien:) Tusen takk skal dere ha :)

I tillegg må vi takke verkstedklubben til Fosdalen industrier as, som har vært så snille å sponset oss. Dette setter vi vanvittig stor pris på, og pengene kommer veldig godt med:) Tusen hjertelig takk:)

Røros:)

2009-03-12T19:49:00.002+01:00

En stor milepæle er nådd. Og en lang vandredag er....ja jeg må nesten si endelig over. Ca 37 km er tilbakelagt idag, og dette kjenner jeg godt på kroppen. Men usedvanlig koselig å komme til Røros og for ikke å snakke om trøndelag. Røros er etter mitt syn en av de vakreste stedene i Norge. De gamle trehusene gjør noe med meg,og hviledagen imorgen skal nok benyttes til en liten fotografi runde:) 4 dager på etappen Folldal-Røros sier vi oss godt fornøyd med,vi valgte å følge vei noe som har vært både fordeler og ulemper,men det er vel ingen løgn å si at vi VIRKELIG gleder oss til å komme opp på fjellet igjen. Men akkurat nå hviler vi ut i rolige omgivelser:)

Juhui:) sør-trøndelag!!:) Juhui:)

2009-03-12T16:30:00.001+01:00

Juhui:) sør-trøndelag!!:) Juhui:)

Tolga.

2009-03-11T18:11:00.002+01:00

Det ble en tung dag idag. Vi har ikke gått lengre enn 22 km men det har vært tunge km. Vi fulgte veien på østsiden av Glåma etter at lokalbefolkningen lovet oss at her ville vi finne snø, så vel var det ikke. Noen ganger var vi heldige og fikk ei ok skulder med snø å gå på....men for det meste så har det vært stein,sand,asfalt og slusj....og pulker og ski har virkelig fått bank idag også. Vi har slått camp på ei camping hytte 900 meter før Tolga sentrum. Nå skal morgendagens rute finnes. Vi er ikke mer enn 35 km fra røros om man følger hovedveien, men vi er avhengige av snø,derfor føles Røros virkelig langt borte nå.

Kl 14.00 idag

2009-03-11T17:50:00.002+01:00

Kl 14.00 idag

VIGGA

2009-03-11T16:14:00.003+01:00

2009-03-11T14:12:00.002+01:00

Multimedia message

2009-03-11T13:49:00.002+01:00

Litt mye energi.

Her er en film som ble jeg gjorde mens v

2009-03-11T08:21:00.001+01:00

Her er en film som ble jeg gjorde mens vi lå værfaste på Storvatn i Seterdalsheiene.

Tynset.

2009-03-10T21:38:00.002+01:00

Etter nøye overveielser bestemte vi oss for å velge en annen rute en de som har gått før oss. Masse snø i fjellet gjør fremkommeligheten vanskelig. Derfor har vi valgt å bruke veinettet for det som det er verdt.

Mandag 9.3
Vi startet nordover fra Folldal fjellstue litt etter klokken 11, og tok turen "over fjellet" til Grimsbu. Fra Grimsbu fulgte vi veien på østsiden av elva. Hvor vi kom inn på hovedveien 3 km før Einunnbrua, hvor vi svingte opp mot Savalen. Her slo vi camp etter 26 km ved Strålsjøen,3 km sør for Savalen. Vi var forholdsvis heldige med været,og hadde en flott dag.

Tirsdag 10.3
Våknet veldig sent idag 09.45, men vinden holdt oss våkne en del i natt så var godt å få sovet litt lengre. Vi våknet derimot til et sinnsykt solskinn, som vi fikk beholde i hele dag:) Turen gikk langs vei i sørenden av Savalen,ned Sivilldalen og ned til Strømmen. Her fikk vi bryne oss på 3 km med bar vei og alt for mye asfalt. Heldigvis fant vi en gangvei som ledet oss trygt under riksvei 3,men resten av veien inn til Tynset var også bar slik at jeg tok en runde i nabolaget. Der fant jeg en hyggelig hestebonde som hjalp meg med å finne en flott vei videre. Han tok meg tilogmed på en biltur for å vise meg hvor vi skulle gå. Og etter å ikke vært så mye som i nærheten av du kjøretøy på over 2 måneder kan du tro at dette var en festlig opplevelse. Jeg følte mannen svinkjørte selv om hastighetsmåleren ikke viste mer enn 40 km/t. Går nok litt raskere med bil enn med ski og pulk gitt. :) jeg klarte ikke annet enn å le, slik at mannen kunne vel ikke tro at "æ va rikti rætt" :)
Veien han anbefalte var en kjempe flott vei over Ripan fjellet, samme vei som de som kjører hest og slede bruker når de skal inn på Røros martna. Her kom man virkelig i kontakt med naturen. Og da 3 elger spaserte 150 meter ved siden av oss inne i skogen, følte jeg meg virkelig som en Pocahontas:) Hundene luktet dyrene noe som sørget for at tempoet gikk opp flere hakk:)
Vi kom oss ned på den asfalterte veien igjen 3 km før Tynset. Heldigvis var det gangfelt inn til Tynset som startet bare 500 meter fra der vi kom inn på veien. Deretter var det strake veien inn til Tynset, og Tynset hotell hvor vi nå etter ca 3 mil idag har slått camp.

Foten er virkelig mye bedre, og jeg merker at det hjelper kraftig på både motivasjon og humør, jeg kan gå i det uendelige:)
Ulva er litt usikker på sitt eget opphav som trekkhund,og prøver ut forskjellige arbeider oppgaver på turen. Favorittene er elghund og fuglehund. Hun jakter som bare det:) Hun har også så lite pels på nesen slik at hun har klart å bli solbrent:) Men hun har jobbet godt i det siste, og begynner virkelig å bli en flott trekkhund, det vil si når hun ikke jakter elg eller fugl:)
Juska jobber hele veien, og hun stor trives. Og om hun synes at ting tar for lang tid,setter hun igang å "synge" helt til vi starter å gå igjen:) skal prøve å få lagt inn en film av dette snart. Hun går løs så fremt vi ikke går på vei, og hun tar høyre,venstre, holder siden kjempe bra og hun stopper på komando uansett. Hun er en fantastisk hund, og gjør meg kjempe stolt.
Dinogutt har virkelig kommet seg etter alle de dagene vi tilbragte på Otta og koser seg i fleng på tur. Dino er en stein elsker, og dere kan tro han koste seg da vi gikk gjennom Rondane. Han går også løs så fremt vi ikke går etter vei. Og ser han en stein i horisonten kan du være sikker på at han må bort dit en tur. Han spiser mye lav,en stund her var jeg bekymret for om det ble nok igjen for villreinen:) Og finner han en barflekk ligger han å ruller der og koser seg før vi kan gå videre. Dino er turist,og legger ikke skjul på det i hele tatt. Og med de ekstra kreftene han har i løpet av dagen, bruker han til å lekesloss med Ulva, til hennes STORE glede:)
Arnt Helge trenger jeg vel ikke si så mye om....han er supermann,(terminator i følge min søster) han sliter lite og koser seg på tur.
Så sånn går no dagan:)

Imorgen er målet Tolga, men vi håper på å komme lengre. Er virkelig ikke lenge til vi svinger inn i Sør-Trøndelag nå:) ENDELIG!!!

Hytte?

2009-03-10T13:11:00.003+01:00

Palass spør du meg....

Liten pause

2009-03-10T12:34:00.002+01:00

Vi er virkelig heldige med været idag:)de 2 polarhundene synes det er litt for varmt og ruller masse i snøen:)

2009-03-10T12:28:00.003+01:00

Tekstmelding fra Tonice

2009-03-09T21:47:00.004+01:00

Dårlig med signal her vi ligg no. I dag har æ hatt en kjempedag. Smertan i fotan har verri minimal i forhold te tiliar. Har kun kjent det ved oppstart etter pausa å i motbakka :-) men det ska æ itj klag på.Hundene hi jobba som berre det i dag, har gjort mæ stolt.
Ska prøv å kom oss te Tynset i mårrå, det e nesten 3 mil, men vi e ved godt mot.

( Godt å hør at ting går likar. Hilsen mamma)

Tekstmelding fra Arnt Helge

2009-03-09T21:43:00.003+01:00

Mandag 9.mars. Alt vel. Pos: MGRS 32V NQ 7140600979
3 km sør Savalenvatnet. Gått 26 km. Teltovernatting. Lapskaus til middag. Vær: 6 minus. 50% skydekke.Oppholdsvær og vindstille.

2009-03-09T15:44:00.002+01:00

Folldal fjellstue

2009-03-09T11:04:00.003+01:00

Vi takker for oss, sier farvel til Jens og Randi, som har sørget for et koselig opphold her. Nå går turen videre:)

Fanklubben på Facebook

2009-03-08T09:30:00.002+01:00

Registrerer i dag at medlemstallet er 189, her er både kjente og ukjente :-) Tydelig at interessen er større enn jeg trodde i allefall :-)

Klem fra mamma